I dag fyller den tidligere kjøpmannen, Kjell Arntzen 92 år. Han har en overlevd tuberkulose, Kols, og hjerteoperasjoner og blitt sendt hjem fra sykehus for tidlig to ganger.

10 måneder i karantene

Skrevet av Kurt E. Kleppe-Holm
26.04.2020 16:10 - OPPDATERT 27.04.2020 07:02

Kjell Arntzen fyller 92 år i dag. Han har vært en bauta i næringslivet i Moskenes og har opplevd langt verre ting enn koronakrisen.

92 år gamle Kjetil Arntzen fra Sørvågen har opplevd mer enn de fleste. Da han var 22 år gammel ble han smittet med tuberkulose.
- Dette var i 1949, mens jeg var i militæret. Vi var åtte stykker i leiren på Jørstadmoen utenfor Lillehammer som ble smittet omtrent samtidig. Jeg ble etterhvert overført til Mosjøen, og først i 1950 brøt sykdommen ut hos meg, forteller han.

Da var han tilbake på Sørvågen. Det var en kommentar fra en kompis som gjorde at han ble oppmerksom på sykdommen.
- Vi var en vennegjeng som hadde vært og spilt håndball ved kirkegården på Moskenes. Etterpå spurte en kamerat av meg hvorfor jeg hadde falt så ofte mens vi spilte. Det viste seg at jeg hadde besvimt flere ganger. Jeg fikk etterhvert også svettetokter og feber. Jeg ble først sendt til Gravdal for røntgen og deretter til Kabelvåg til det vi på folkemunne kalte tubhjemmet. Der ble jeg i tre uker, sier han.

Kjell Arntzen rundt tiden da han fikk tuberkulose.

I dagens situasjon med koronasmitten er det mye fokus på dette med smittevernberedskap. Slik var det ikke den gang.
- Det var ingen som tenkte på munnbind eller ekstra smitteutstyr den gangen. Men nå var jo heller ikke tuberkulose like smittsomt som det koronaviruset er i dag, sier han.

Vensmoen
I 2016 var det hundre år siden Vensmoen i Saltdal tok i mot sin første pasient. Dit ble Kjell Arntzen sendt. Det ble ni lange måneder. Ni måneder i redsel. Redsel for «slakteren» i Mosjøen.
- Behandlingen av tuberkulosen var ganske makaber på den tiden. I dag får man for det første BCG-vaksine og hvis man blir syk får man penicilin. Den gang gjorde man mye rart. Det var for eksempel snakk om å kutte en nerve i halsen for å «slippe ned» mellomgulvet. Spør ikke hva det var godt for. Eller så fikk man medisin stukket rett i magen. Det verste var likevel å få klippet ribbein slik at man kunne klemme sammen lungene. Mange som opplevde det kunne bli invalid for livet. Mange fikk skjevt ganglag etterpå, forteller han. 

- Jeg må nok innrømme at nervene ble temmelig tynnslitte etterhvert. Vi gikk jo i redsel for å bli sendt til Mosjøen, der operasjonene ble foretatt, hos «slakteren» i Mosjøen som vi bare kalte det.

På Vensmoen var det ikke mye å ta seg til. Kort mørketid og kald skogsluft skulle kurere tuberkulosepasientene, og hvile og ro stod sentralt i behandlingen.
- Vi som var pasienter var stort sett sengeliggende. Ni måneder til seng i seksmannsrom. Det ble mye lytting på radio, for vi fikk utdelt hvert vårt headsett.

Men det kom også noe uventet positivt ut av oppholdet.
- En dag kom det en flott og vakker sykesøster inn på rommet mitt med heklekrok og garn. Hun skulle lære meg å hekle, noe hun også klarte. Så det året ble det hekla julegaver til hele familien, sier han og ler lunt.

Rutiner
I løpet av de ni månedene han var på Vensmoen var det visse rutiner som var veldig viktige.
- De var veldig nøye med at vi klippet håret regelmessig, og jeg har vel aldri barbert meg så mye som da. Det måtte vi gjøre hver eneste dag, for de mente at tuberkulosen smittet også via hår og skjegg. Så var det røntgen hver mandag. En hyggelig «rutine» var når turnerende grupper kom forbi, som riksteateret, så arrangerte de gratis forestillinger for oss som var pasienter, men ikke inne på sanatoriet. Det satte vi stor pris på, sier han.

[annonse]
Akkurat som i disse koronatider var man redd for smitte og sosial avstand gjrode seg noen merkelige utslag.
- Det var en som skulle bygge en kiosk i nærheten. Han fikk streng beskjed om å bygge tusen meter, altså en kilometer fra sanatoriet. Da han var ferdig kalte han rett og slett kiosken for Tusen, sier han og ler

Naturmenneske
Den siste tiden fikk han bo på tomannsrom, og etterhvert kom han hjem til Sørvågen. Her drev han butikk i mange år før han pensjonerte seg. Kjell har alltid likt å være ute i naturen og å gjøre bruk av den.
- Jeg har alltid vært glad i å plukket bær, gått på jakt og fisket, og har vært mye på hytte i Studalen. Men dit er det en strabasiøs og tre kilometer lang tur, så nå begynner det å bli en god stund siden jeg var der, sier han.

Naturen har alltid vært et fristed for Kjell Arntzen.

Det skal legges til at han også har vært svært raus og har plukket mye bær som han har gitt til sykehjemmet på Reine. Det er mange som har nytt godt av det.

Tror på langvarig krise
Kjell har hele sitt voksne liv vært plaget med lungene. Han har hatt det som kalles lungefall, innerlunge og er også hjerteoperert.
- Jeg ble sendt for tidlig hjem fra sykehuset på Gravdal to ganger, slik at jeg ble verre igjen, forteller han.

Da han var i 70-årene fikk han bekreftet KOLS.
- Det var da jeg bestemte meg for å slytte å røyke. Det var kanskje på tide. Det var nok ikke i mine tanker da jeg hadde tuberkulose.

Han har også gjort seg noen tanker omkring koronautbruddet.
- Selv om vi er forskånet fra viruset i den utstrekning det har spredt seg i andre land, så tror jeg at vi kommer til å måtte slite med det i lang tid. Håpet er selvsagt at de klarer å komme opp med en vaksine innen rimelig kort tid, sier den relativt spreke 92-åringen.

 

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.