Fra intensjoner og bevilgninger til – havari?
Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Det uttrykker innsenderens mening.
Dette innlegget viser til Sveinung Skårset sitt leserinnlegg 19. mai. Se link.
Undertegnede var prosjektleder for opprettelsen av Lofoten Hest & Helsesenter fra 1998 til 2005.
Fra 2005 og fram til det siste, har det i lokalavisene vært skapt et inntrykk av at Stiftelsen LHH og Lofoten Hest og Helsesenter er synonymt med Sveinung Skårset. Dette inntrykket er det han selv som har skapt, og som det fremstår i hans leserinnlegg.
Jeg har gjennom diverse innspill overfor Stiftelsen og Vestvågøy kommune, opp gjennom årene, forsøkt å påpeke og påvirke den skakke driften av anlegget, men er ikke blitt hørt.
Som følge av innledningen i Sveinung Skårset sitt leserinnlegg, er det viktig å sette lys på historien og intensjonene bak Lofoten Hest & Helsesenter. Dette kan da kanskje bidra til en forståelse av utgangen på det hele.
Båten, rettere sagt «toget», har vel gått, men med tanke på alle de som ikke har fått et tilbud ved Senteret, så gjør jeg et forsøk. For – uten å kjenne historien ser man ikke helheten.
1997: Aksjonskomite for ridehall på Fritidsgården.
Vestvågøy kommune hadde på 90 – tallet et kommunalt ridesenter Lofoten Heste- og fritidssenter / «Fritidsgården», på Hol, ved Leknes. Her hadde de tilsvarende tilbud, som ved Sandberg Ridesenter.
Jeg engasjerte meg i 1997 i arbeidet med å få opp en ridehall på Fritidsgården – fordi min drift ikke kunne dekke etterspørselen. Og – jeg hadde et ønske om et vær-uavhengig tilbud med hest – især for mennesker med spesielle behov.
Det ble dannet en Aksjonskomite, som foruten undertegnede, bestod av Lillian Vian, Robert Pettersen, Anne Lene Markussen (daværende daglig leder på Fritidsgården), Tove Jenssen (nå Seierstad) og Renate Sivertsen.
Deling av erfaringer.
Jeg formidlet mine erfaringer om bruk av hest i et helseperspektiv, til det kommunale rehabiliteringsteamet, og rehabiliteringsteamet på Nordlandssykehuset Lofoten.
Navnet Sjur Fredriksen kom opp flere ganger, og jeg tok kontakt. Han hadde erfaring gjennom sitt foretak «Idé og praksis» i Stamsund, med å få i gang helserelaterte prosjekter på landsbasis. Sjur trodde på idèen om et Hestesenter med et bredt helsefokus og en inkluderende rideskole.
Et senter hvor stat, fylke og kommune skulle spleise på oppføringen, slik at driften kunne starte opp gjeldfri.
Han ble min mentor. Lærte meg opp til å skrive søknader og var en god støttespiller.
(Sjur døde dessverre i 2006).
1998: Informasjonsarbeid.
Fra og med januar-98 til og med august -98, drev undertegnede, et intensivt informasjonsarbeid om bruk av hest i forebyggende og annet helserelatert arbeid.
Dette gjaldt overfor kommunale etater og organisasjoner, Lofoten Sykehus, og Norges Handikapforbund Nordland og Sosial- og helsedepartementet.
– Og jeg skrev avisinnlegget: «Lofoten Heste og Fritidssenter – «Fritidsgården» leve!».
Planleggingstilskudd for utredning av forprosjekt.
Informasjonsarbeidet resulterte i søknad til kommunens næringsfond om planleggingstilskudd, som gjennom F sak 108/98, i brev av 29.06.98, ble imøtekommet.
Resultat: 27.10.98: Lofoten Hest & Helsesenter – En utredning av forprosjekt.
Prosjektet Lofoten Hest & Helsesenter.
Med Sjur Fredriksen med på laget ble det en hurtig oppstart av et større prosjekt: Forprosjektet ble grunnlaget for søknaden til Stiftelsen Helse og Rehabilitering (SHR) om etableringsmidler for 1999 for pilotprosjektet Lofoten Hest & Helsesenter, – og søknaden ble innvilget.
Dette dokumentet dannet også grunnlaget for senere søknader til Vestvågøy kommune, Sosial- og Helsedepartementet, Nordland fylkeskommune, Kulturdepartementet, med flere.
Arkitekten bak prosjektets organisering (eierskap og drift), og oppbygging av rapporten, var basert på konsulent Sjur Fredriksen sin ekspertise og mangeårig erfaring.
Som prosjektleder for Lofoten Hest & Helsesenter hadde jeg følgende oppgaver:
1: Finansieringen av Senteret.
2: Kvalitetssikring (med eksperthjelp og research-arbeid) av etableringen av Lofoten Hest & Helsesenter.
3: Innhenting av uttalelser fra kommende berørte parter.
Dette var uttalelser om behovet for, og ønsket om å ville nyttiggjøre seg tilbud ved et Lofoten Hest & Helsesenter fra: Lofoten Sykehus (VOP, BUP og HAB), Helseetaten – Vestvågøy kommune v/ helsesjef, Helsestasjonen – Vestvågøy kommune v/ ledende helsesøster, og fra Valnesfjord Helsesportsenter v/ direktør, avd.overlege og fysioterapeut/saksbehandler.
1999: Organisering.
Idémodellen Lofoten Hest & Helsesenter ble organisert i to enheter med hver sine oppgaver, men hadde flere sammenfallende vedtekter.
Et eierselskap:
Stiftelsen Lofoten Hest & Helsesenter
Og et driftsselskap:
Lofoten Hest & Helsesenter A/S
Denne todelingen ble gjort ut fra følgende resonnement:
Som en del av sitt bidrag til finansiering av et Lofoten Hest & Helsesenter, skulle Vestvågøy kommune overdra den kommunale Fritidsgården til Stiftelsen Lofoten Hest & Helsesenter.
Dersom driftsselskapet Lofoten Hest & Helsesenter A/S skulle gå konkurs, så ville ikke dette berøre eiendommen, som Stiftelsen da stod som eier av. Og ville, forhåpentlig, sikre fremtidig drift etter intensjonene.
Konstituering.
Stiftelsen Lofoten Hest & Helsesenter ble konstituert og et styre ble etablert med følgende sammensetning:
Representant for helseetaten, Vestvågøy kommune, ved ergoterapeut Merete Skavikeng Sørensen (valgt som leder) (vara vernepleier Heidi Wiik). Representant for Nordlandssykehuset Lofoten, ved avd. overlege BUP, Sveinung Skårset (vara konsulent Sjur Fredriksen). Representant for initiativtaker Reidun Sirnes, ved ridelærer og medlem av Aksjonskomiteen Tove Jenssen (Seierstad) (vara Reidun Sirnes). Representant for Mental Helse Vestvågøy, ved Rolf Moen (vara –).
Videre var det bestemt følgende: Ved oppstart vil daglig leder bli sekretær for styret, og Lofoten Hestesportsklubb kan møte til behandling av saker som angår dem, med tale og forslagsrett. (Styret supplert høst 2003 med Atle Smedsund (leder for ASVO, Vestvågøy), som byggkyndig).
Intensjoner. Hva var enhetenes oppgaver ifølge vedtektene?
Driftsselskapet Lofoten Hest & Helsesenter A/S:
Iflg § 3 : « Selskapets oppgave er å drive Lofoten Hest & Helsesenter ved å tilby flest mulig brukere bedre livskvalitet gjennom terapeutisk bruk av hest og via hest som hobby og sport. Eventuelt overskudd ved bedriften skal nyttes til almen fremme av rehabiliterende idrett for funksjonshemmede ved senteret og sikre kvaliteten ved tilbudet.»
Stiftelsen Lofoten Hest & Helsesenter:
Iflg. § 1: FORMÅL:
Stiftelsen skal arbeide for at driften ved senteret skal gi flest mulig brukere bedre livskvalitet gjennom terapeutisk bruk av hest og via hest som hobby og sport.
Eventuelt overskudd ved bedriften skal nyttes til almen fremme av rehabiliterende idrett for funksjonshemmede ved senteret og sikre kvaliteten ved tilbudet
Videre iflg § 3: Styrets oppgaver.
– Sørge for forsikring av stiftelsens eiendom.
– Skaffe økonomiske ressurser til stiftelsen.
– Utarbeide årsmelding og påse at det føres regnskap over stiftelsens eiendommer, gjeld, inntekter og utgifter.
– Årsmelding og regnskap skal sendes til: Fylkesmannen i Nordland og offentlige myndigheter som støtter stiftelsen økonomisk.»
Formåls-vedtektene ble delvis endret høsten 2003.
Da fikk Stiftelsens § 1 følgende ordlyd:
«Stiftelsen har som formål å utvikle bruk av hest som metode i terapeutisk behandling av barn, ungdom og voksne med psykiske og sammensatte lidelser. Stiftelsen vil videre arbeide for forebygging av psykososiale vansker gjennom bruk av hest i idretts og hobbysammenheng.
Eventuelt overskudd —–« osv, som tidligere.
Dette skjedde etter at kommunen, staten og fylket hadde gitt sine tilsagn om bevilgninger.
Viser i denne forbindelsen, til følgende klipp fra Presentasjonen av Lofoten Hest & Helsesenter, som lå ved søknadene til Vestvågøy kommune, Sosial- og Helsedepartementet, Kulturdepartementet og Nordland fylkeskommune:
«Lofoten Hest & Helsesenter vil være:
Et regionalt pilotprosjekt av nasjonal betydning gjennom utvikling av nye rehabiliteringsmetoder i tråd med intensjonene i St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring, samt St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene.
Et helhetlig poliklinisk terapeutisk tilbud i rehabiliteringssammenheng, hvor hele mennesket blir ivaretatt: mentalt, sosialt og fysisk. Dette muliggjort med hesten som fellesnevner i et tverretatlig og tverrsektorielt samarbeide med pasienten i sentrum.
Et senter hvor ridning og omgang med hest, i tillegg til terapidelen, drives som idrett, hobby og rekreasjon. Et viktig tilbud også overfor uorganisert barn og ungdom.
Oppfølging og evaluering er nøkkelord. Senteret vil søke midler fra Sosial og Helsedepartementet til evaluering av virksomheten. Dette er en viktig del av kvalitetssikringen.»
Intensjonsavtale med Nordlandssykehuset Lofoten.
Sveinung sin hovedoppgave ble å jobbe mot Nordlandssykehust Lofoten for å få sykehuset til å kjøpe tjenester ved Senteret via en avtale. Representanter fra sykehuset, inkludert Sveinung Skårset, skrev fyldige anbefalinger, som ble lagt ved søknadene. Dette arbeidet resulterte den 25. september 2003, i en Intensjonsavtale mellom Nordlandssykehuset Lofoten og Stiftelsen – om kjøp av tjenester ved Senteret.
Intensjonsavtalen ble utarbeidet av Gjermund Molund, som da var i et vikariat for Sjur Fredriksen (planlegger ved BUP). Molund hjalp også Stiftelsen, på denne tiden, i arbeidet mot teknisk etat i kommunen.
Deltakelse.
Prosjektleder og stiftelsens styreleder (siden juni 2001), hadde et godt samarbeid i starten, og som leder for prosjektet deltok jeg på alle styremøtene i Stiftelsen Lofoten Hest & Helsesenter.
Min representant i stiftelsen, Tove Sandsund Jenssen (nå Seierstad), fikk beskjed av styreleder Sveinung Skårset, at hun ikke lenger kunne sitte i styret i stiftelsen da hun fikk jobb som ridelærer ved Senteret i 2005.
Arkitekt Knut Gjernes stod for utformingen av anlegget i et godt samarbeid med prosjektleder, som hadde innhentet gode råd fra Ulf Wilken, Ridsportsforbundet, Sverige.
Allan Nergaard, Skanderborg, Danmark, var konsulent for oppbygging av ridebanene.
Ledende fysioterapeut Carola Biberg, fra hesteterapi-avdelingen ved Valnesfjord Helsesportsenter, var også en av flere gode støttespillere under prosjektperioden.
Anne Lise Høegh (H), medlem av Sosial- pg helsekomiteen på Stortinget, var min første kontakt her. Oppfulgt av Asmund Kristoffersen (Ap). Anne Lise Høegh var også den som kom med et løsningsforslag angående ny søknad om en tilleggsbevilgning i 2004. Hun hadde da trukket seg som politiker på Stortinget. Søren Fredrik Voie (H) og Jann Sahl (Krf), fra Vestvågøy, som da var stortingsrepresentanter, fulgte opp hennes innspill.
LOGO.
En logo for Lofoten Hest & Helsesenter ble vedtatt på et møte i Stiftelsen, september 2003.
Jan Helge Kjærland, JHK reklame, Harstad, stod for den. Han var oss også veldig behjelpelig med å forme et prospekt – i tilknytning til ny søknad om en tilleggsbevilgning – til Sosial- og helsedepartementet i 2004.
Vestvågøy kommunes rolle.
o Planleggingstilskudd fra kommunens næringsfond, juni 1998.
o Kommunestyrevedtak i sak 59/99 : Vederlagsfri overdragelse av kommunal eiendom, delfinansiering av ridehall , kr. 825.000., og tilskudd over 3 år, (i oppstartingsfasen).
o Januar 2001 en delegasjon fra Vestvågøy kommune til Fylkeshuset i Bodø – i forbindelse med Søknad om delfinansiering av Senteret fra Nordland Fylkeskommune.
o November 2001 ny delegasjon: Vestvågøy Formannskap vedtok enstemmig en uttalelse og å sende en delegasjon til Fylkestinget desember 2001. (Gjaldt ny behandling av søknad om delfinansiering.)
o 2002 Vestvågøy kommune blir byggherre for Lofoten hest og Helsesenter.
Summen av bevilgningene fra kommunen, staten og fylket var ikke tilstrekkelig til en fullfinansiering.
Våningshuset på Fritidsgården ble solgt. Og, i stedet for å overdra Fritidsgården til Stiftelsen, ble Vestvågøy kommune stående som fortsatt eier. Årsak: Momskompensasjon i forbindelse med byggingen av senteret Lofoten Hest & Helsesenter.
Fra historie og intensjoner til havari?
Evaluering.
Sveinung Skårset skriver at «mennesker med forskjellige psykiske diagnoser har fått helsehjelp via denne formen for psykoterapi.» Betviles ikke.
Men:
I søknadene hadde Lofoten Hest & Helsesenter et mål om å bli landets første kompetansesenter for poliklinisk terapeutisk bruk av hest innenfor psykiatri OG ved utvikling av nye rehabiliteringsmetoder via mestring og medansvar.
Evaluering av arbeidet skulle bli gjort. Svært viktig for hele konseptet og viktig for kvalitetssikring av driften.
Men når har dette eventuelt skjedd? Og hvor finnes informasjonen?
Endring av Formålsparagrafen.
Da Stiftelsen vedtok å endre formålsparagrafen i vedtektene i 2003 (se avsnitt høyere opp), ble dette en tydelig spissing mot psykiatri – Og dessuten – det å ha som formål for Stiftelsen å «utvikle bruk av hest som metode – «, det er jo fagpersonenes oppgave!
Den opprinnelige formuleringen av § 1 Formål, dekket jo alle brukere, som Senteret var ment for.
Hvor ble det av de andre målgruppene, som var med i oppramsingen i uttalelsen fra ledelsen ved Nordlandssykehuset Lofoten, og som var omtalt i Presentasjonen av Lofoten Hest & Helsesenter?
De har vært representert, men i liten målestokk. For å få refusjon for rideterapi i forbindelse med somatisk rehabilitering, kreves det at en fysioterapeut med videreutdanning mot hest, er til stede.
I hvilken hensikt ble denne endringen gjort? Hvem tjente på det?
Kan årsaken være en sammenblanding av roller? Fra og med 2001 var Sveinung Skårset styreleder i Stiftelsen LHH. Han var også en av de private oppstallerne.
Men hans engasjement skyldtes nok den rollen han ville få som psykiater – med en del av sin arbeidsplass på Senteret, og innenfor et spennende nytt forskningsfelt.
Hans fokus på egen posisjon har ført til, at han ikke har sett hva som har vært best for bruken av Senteret som helhet.
Da min representant i Stiftelsen,Tove Jenssen (Seierstad), i 2005 måtte forlate Stiftelsen med den begrunnelse at hun fikk jobb som ridelærer ved Senteret, forsvant medlemmet med mest relevant hestefaglig bakgrunn. Jeg som vara for Tove, ble heller ikke innkalt.
Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter sine ideer.
Sveinung Skårset avslutter innlegget sitt med: «Stiftelsen LHH er nå historie, men stiftelsens ideer er levende, både i Lofoten og i andre deler av landet heldigvis.» Hvilke ideer er det her snakk om?
Hvis han mener den praksis han har utøvd med EAP (Heste Assistert Psykoterapi) – én metode innenfor psykoterapi med hest, og den øvrige drift ved Senteret, så har han fjernet seg fra den delen i sine uttalelser i presentasjoner av LH&HS, som var i tråd med målgruppene og målsettingen for prosjektet, OG hvor han som styreleder i Stiftelsen, skrev under søknadene på,
En drift som ikke har vært et kompetansesenter verdig.
Da Tilleggs-bevilgningen fra Helsedepartementet kom, januar 2005, var bevilgningen vedlagt en klausul – om å starte opp driften – før den ville bli utbetalt.
Så – i stedet for å opprette et driftsselskap, ble det en oppstart med noen hesteeiere og deres hester, som var oppstallet i Fritidsgård-stallen. I tillegg ble 5 hester kjøpt inn til Senteret. (Den nye stallen var egentlig tiltenkt 12-14 skolehester.)
Eks-prosjektleder trodde dette var ment som en foreløpig løsning. Men denne slags form for drift har vedvart til ut 2020. En drift som ikke har vært et kompetansesenter verdig.
Resultat.
Vestvågøy kommune i skvis?
Den todelte organiseringen av senteret skulle sikre en framtidig drift etter intensjonene. Det ble aldri slik. Kommunen forble eier og ikke stiftelsen. Det ble heller aldri opprettet et AS som hadde ansvar for driften. Stiftelsen tok på seg driften.
Jeg tror da at administrasjonen i Vestvågøy kom inn i en skvis: Stående som eier av et anlegg, som Sveinung Skårset/ Stiftelsen mente seg kvalifisert til å drive. En styreleder som administrasjonen har lyttet til og – har trodd på – i 15 år.
Avhendingen.
Det hele startet på Vestvågøy kommune sin hjemmeside, mai 2020, som en forespørsel etter økonomisk støtte og gode idéer til økonomisk drift, vedrørende Lofoten Hest og Helsesenter, undertegnet av Sveinung Skårset og rådmann Kjell Idar Berg, OG – endte med at anlegget ble solgt i en hemmelig prosess.
Solrunn Pedersen sitt initiativ og arbeid i forbindelse med sin klagesak til Vestvågøy kommune i desember 2020, har satt lys på denne saken for meg. Jeg ble imponert over hennes saklighet og oversiktlige framstilling.
(Klagesaken med linker, ligger på Vestvågøy kommune sin hjemmeside. Arkivsak ID 17/670).
Når eks-styreleder Sveinung Skårset i den nå avviklede Stiftelsen for Lofoten Hest og Helsesenter, valgte å kjøre sitt eget løp og stå for en drift han/ Stiftelsen ikke hadde kompetanse for, er jeg enig med dem som mener at Vestvågøy kommune burde forblitt eier og – leid ut driften på anbud.
Sorgen i dette, er tanken på alle de som er frarøvet en bedre livskvalitet grunnet mangel på et kvalitativt godt tilbud.
I et faglig og godt miljø er «All bruk av hest enten forebyggende eller behandlende».
(Anette Isaksen, koordinasjons-organisator, i organisasjonen Hest og Helse).
Reidun Sirnes
Eks-prosjektleder – nå pensjonist.
