Rolf G Zimmermann i det nasjonale norske tare-nettverket vil skrive historien om bruk av tang og tare.
Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Det uttrykker innsenderens mening.
Sitter du på kunnskap om hva tang og tare ble brukt til i gamle dager? Da vil vi gjerne høre fra deg.
Målet er å samle mest mulig kunnskap om dette feltet for å etablere historien om
hvordan den norske kystbefolkningen har nyttiggjort seg denne gratis ressursen fra fjæren opp gjennom tidene.
Tare-næringen omtales i dag som en ny næring. Men bruken av planter fra strandsonen har en lang historie, trolig fra hele kysten. Noe ble spist, noe ble fôret til dyr, noe ble pløyd ned i jorder som jordforbedring og noe ble brukt for å ekstrahere mineraler som jod eller alginat-stivelser som karragen. Karragen var en ganske vanlig ingrediens i iskrem tidligere.
Mest sannsynlig finnes det mye ukjent kunnskap om hva tang og tare ble brukt til langs hele kysten. Vi som skal samle inn denne historien tipper det er store lokale forskjeller på hvilke arter som ble spist, høstet og satt i bruk på forskjellig vis.
Vi tipper for eksempel at det finnes lokale mat- og brød-oppskrifter med tang og tare fra noen regioner. Vi tipper at noen alge-arter har vært brukt for sine medisinske eller helsebringende egenskaper.
Vi er også interessert i kunnskap om sted-egne navn på tang eller tare-arter. Vi vet for eksempel at den arten som i dag omtales som trøffeltang, på folkemunne har vært omtalt som grisetangdokke. Dette er en smaksrik alge som nok også ble spist tidligere. Kanskje finnes det en matoppskrift med grisetangdokke et sted i en bygdebok eller i en lokal kokebok et sted.
Vi som samler inn denne informasjonen er Norwegian Seaweed Association (NSA) – eller det nasjonale norske tare-nettverket
Vi samler og organiserer i dag de fleste bedrifter som enten dyrker tare eller høster tang og tare for hånd langs norskekysten. Vi vil gjerne skrive historien om bruken av norsk tang og tare. Og så vil vi bruke denne historien for å markedsføre våre produkter. Litt som tørrfisk-næringen har gjort med stort hell.
Jeg som skriver dette heter Rolf G Zimmermann. Jeg er ansvarlig for hele markedsprosjektet i NSA, hvor jobben med å få publisert denne historien er en del.
Hvis du sitter på informasjon, så vil jeg gjerne høre fra deg, for eksempel på min epost, rolf@norseainst.no.
Hvem er det egentlig vi vil ha tak i?
Egentlig vil vi gjerne høre fra alle som sitter på kunnskap om lokal bruk av tare. Men kanskje sitter du på kunnskap uten å vite det. Har du en stor samling bygdebøker? Det kan hende det finnes historier der om lokal bruk av tang i en av dem. Kanskje samler du på gamle kokebøker og vet at det finnes noen oppskrifter et sted der. Kanskje husker du bare at bestemor pleide å ha en viss type tare i maten da du var yngre.
Kanskje er du historiker eller du jobber på et museum og sitter på skriftlige eller bilde-kilder som vi kan bruke. Kanskje jobber du i en kommune-administrasjon og har kommet over slik informasjon i forbindelse med en kystsoneplan eller en kulturminneplan. Kanskje er du en student som jobber med en oppgave om lokal bruk av tare et sted. Kanskje er du forfatter og har et halv-skrevet manus et sted. Kanskje er du journalist og publiserte noen artikler for en stund siden. Eller kanskje har du en veldig interessant bok i bokhyllen som vi bør vite om.
Uansett hvem du er, og hvilken kunnskap du sitter på – send meg en epost på
Rolf G Zimmermann
