Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Det uttrykker innsenderens mening.
Debatten om boligmarkedet strekker seg hele veien fra byen til bygda med ulike problemstillinger. Selv er jeg sterkt uenig i løsningene flere lokalpolitikere på Vestvågøy presenterer for å angripe problemene med fraflytting og økt boligprisvekst. Derfor ønsker jeg å bidra med et leserinnlegg i denne debatten.
Boplikt er et strengt og rigid tiltak som ikke tillater nyanser eller ser realiteten i problemene. Det er ikke kommunen sin oppgave å bestemme hvor folk skal bo. Det er klart at økte boligpriser er et nasjonalt problem, men å hindre folk i å investere i boliger, eller tvinge folk til å bo på bygda om de har eiendom der er ikke en god løsning. Andre fraflyttingskommuner advarer mot å innføre boplikt for å senke boligprisene, det kan føre til at man mister mye verdiskapning i bolig og husene blir stående til forfall (Kilde).
Vi må heller ikke glemme at det moderne Lofoten er i stor grad tuftet på turisme, og å «drepe» mulighetene for utlån, ferieboliger og airbnb kan være skadelig for denne virksomheten. Boplikt er også en hindring for tilknytting til hjemstedet for de fraflyttede som har arvet barndomshjemmet som de kanskje ønsker å bruke som feriebolig. Jeg forstår at det oppleves frustrerende for innbyggere av populære «turistbygder» at mange av boligene blir brukt av høylytte, hensynsløse turister, eller å se boligene stå tomme halvparten av året.
Fraflytting har i lang tid vært et problem for Nordland, men da er en annen måte å angripe problemet på å se hvordan man kan gjøre det mer attraktivt på bygda for å få ungdommen til å ønske å flytte hjem igjen etter endt utdanning. Da er et mangfoldig og attraktivt arbeidsliv det vi må fokusere på, noe nettopp turismen er med på å skape. Vi kan også være flinkere med å snu problemet til å se fordelene med yrende turisme og utleie. Det blir mer liv på bygda, mere som skjer, blomstring i økonomi for små bedrifter, og verdiskapning og vedlikehold i boliger som ellers hadde stått tomme til forfall. En boplikt er en lettvint og naiv løsning på problemer som ikke forsvinner av tvang og overstyring.
Det sku bo folk i husan, synger Kari Bremnes, og det har hun helt rett i. Men ikke på grunn av boplikt.
