Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter. Det uttrykker innsenderens mening.
Samefolkets dag ble vedtatt som årlig markeringsdag av Samekonferansen i 1992, og siden da har 6.februar vært samenes ”nasjonaldag” i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den ble feiret første gangen året etter.
Dette var også det året FN markerte det internasjonale urbefolkningsåret. Datoen var ikke tilfeldig valgt da 6.februar var datoen i 1917 da samener i nord og sør for første gang samlet seg til felles politisk møte. Landsmøtet skjedde i Metodistkirken i Trondheim, der samekvinnen Elsa Laula Renberg fra Helgeland var den store pådriveren. Møte hadde representanter fra både Norge og Sverige.
Siden den gangen har mye skjedd og dagen har festet seg som en viktig markeringsdag i Norge, med stadig sterkere profilering i mange lokalsamfunn i både nord og i sør. Dagen har nok også vært med på å bevisstgjøre mange på sin samisk bakgrunn, og stadig flere markere både denne dagen og andre høytidsdager med bruk av ny kofte.
Også i Lofoten har det skjedd noe, selv om vår region ikke akkurat har markert seg som en veldig aktiv i profileringen av det samiske. Ja, det har vel egentlig vært motsatt. Lofoten har på mange måte blitt sett på et av de minst samisk influerte områdene i nord. Bortsett fra reindriftsaktivitet helt øst i Vågan har mange hatt en forståelse av at Lofoten gjennom historien har vært et ”norsk” område.
For et år siden kom boken ”Samisk fortid i Lofoten” av professor ved Nord Universitet Alf Ragnar Nielssen. Nielssen har også tidligere skrevet om det samiske i Lofoten, men ved dette praktverket av ei bok, og som bør leses av alle som er interesser i Lofotens kulturhistorie, fastslås en gang for alle hvor rik den samiske kulturen har vært i Lofoten.
Han dokumenterer dette grundig ved blant annet å vise til stedsnavn, arkeologiske funn og masser av skriftlige kilder i kirkebøker og andre offentlige registre. Han henter også frem mange fortellinger som fremdeles lever blant folk og i familier. Etter Nielssens bok er det umulig å komme unna at også Lofoten er samisk område og må ta markeringen av Samefolket dag mye mer på alvor.
Det er derfor mange grunner til at vi markerer Samefolkets dag hos oss, ikke mint i år. I 2019 nedsatte Stortinget Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett ovenfor samer, kvener og norskfinner. Denne rapporten vil bli overlevert Stortingets presidentskap 1.juni i år, og dermed settes foreløpig punktum for beskrivelsen av de overgrep som skjedde mot samene. Om det kommer frem noe fra vår region i denne sammenheng er vanskelig å si, men vi har utvilsomt også våre saker som fortjener å bli belys.
Nilssen nevner blant annet en sak fra Vestvågøy som er bakgrunnen for at samisk reinsdriften forsvant fra vår øy for godt. På slutten av 1800-tallet søkte reindriftssamer fra Vesterålen om å få ta opp drifta på Vestvågøy igjen. De hadde tydeligvis vært her før og reinsdrift er påvist på øya helt tilbake til 1700-tallet. Men søknaden ble avslått av Buksnes herredsstyre. Tilsvarende søknader ble også avslått i 1904 og 1908 i følge Buksnes bygdebok.
I Lofoten er det nok Vågan som har kommet lengst i markeringen av dagen med et etter hvert rikholdig program i Kabelvåg. Hvordan har det så vært markert på Vestvågøy? Her har Den norske kirke markert dagen i mange år med samisk gudstjeneste, det har vært flaggheising av sameflagget og biblioteket har hatt opplegg på dagen. Skolene har nok også på ulikt vist markert dagen med kunnskapsformidling.
Det har imidlertid ikke vært noe samkjørt eller felles strategi for å løfte frem betydningen av dagen på øya. Vestvågøy har derfor mye mer å gå på for å skape varige og spennende tradisjoner, og i den sammenheng har Den norske kirke og Vestvågøy kommune i år gått sammen om at arrangement i og rundt Borge kirke. Kanskje ikke så unaturlig at Borge blir valgt, da Nilssen dokumenter i sin bok at mye av den samiske kulturen n på Vestvågøy kan dokumenteres i fra dette området m på øya.
Borge menighet har en organist med sterke samiske røtter i sin familie fra Nord- Troms. Ken-Gøran Mikkelsen komponerte derfor for noen år siden musikkverket Sapmi Fantasia, basert på religiøse folketoner fra Troms og Finnmark, med økonomiske støtte fra sametinget. Her spiller han på diverse instrumenter og bruker utradisjonelle virkemidler for å få det unike samiske lydbilde, som ligger til bunnen i deres musikktradisjon.
Verket ble urfremført på Samefolkets dag i 2019 i Borge kirke med fullsatt kirke. Han gjentar fremføringen av hele verket for første gang i år i Borge kirke den 6.februar. Ordføreren vil også ha en hilsen og det vil bli formiddlet ny kunnskap om det samiske på Vestvågøy. Det er også naturlig å bruke naturen rundt kirka på en slik dag og samisk mat hører med. Markeringen avsluttes derfor med servering av samenes nasjonalrett Bidos, en kjøttsuppe med reinkjøtt som basisingrediens, i skogen nedenfor kirkegården sammen med enda mer formidling av samisk musikk.
Hvor ble det så av samene på Vestvågøy?. Fornorskningen av samene hos oss startet i andre halvdel av 1800-tallet, kanskje tidligere. De ble assimilert inn i det ”norske” og språk og kultur forsvant. Det er derfor mange med mye samisk blod i årene her på øya i dag. Og med moderne teknologi, som muligheter for DNA – testing, og med fornyet interesse for slektsforskning er det mange som vil få seg en overraskelse. Dermed er det en god grunn til å sette markering av dagen på den årlige kalenderen.
Vi håper derfor på stor oppslutning om samefolkets dag i Lofoten i år.
