Om formiddagen lørdag 18.februar går katastrofealarmen ved Nordlandssykehuset Lofoten. En turistbuss har kjørt av veien på Vestvågøy. 38 passasjerer om bord. Uavklart skadeomfang. Et faglig velfungerende system med leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, radiografer, bioingeniører og administrativt personell ved lokalsykehuset aktiveres.
Dette er en del av akuttberedskapen ved lokalsykehus.
Så til hverdagen og fremtiden:
Styret i Helse Nord skal 23.2 behandle administrerende direktørs forslag om retning for fremtidig sykehusstruktur i Nord-Norge.
Administrerende direktør ber om at situasjonsbeskrivelsen i saken legges til grunn for det videre arbeidet.
Situasjonsbeskrivelsen er bevisst mangelfull og basert på et ønsket resultat om nedbygging av lokalsykehusene i landsdelen.
Den er helt uten forankring i samfunnene rundt sykehusene og bærer tydelig preg av «kontorarbeid».
Jeg skal belegge min påstand, samtidig som jeg understreker at mitt standpunkt ikke er basert på motstand mot endring, men mer at alle endringsprosesser må være basert på fakta og i mest mulig grad til beste for de som berøres. Altså bør endring være en tilnærmelsesvis kontinuerlig prosess i velfungerende organisasjoner.
3 hovedelement kan trekkes frem som hovedbegrunnelse:
1. Mangel på kritisk personell, vikarutgifter og rekrutteringsproblemer
2. Lav akuttkirurgisk virksomhet på de minste lokalsykehusene
3. Lave fødselstall på de minste lokalsykehusene
Økonomi trekkes ikke fram som det viktigste.
Rekruttering
Helse Nord brukte i 2022 500 millioner kroner på vikarutgifter. Et formidabelt beløp.
Men hva er gjort av kvalifiserte, velorganiserte og framtidsrettede tiltak for å møte rekrutteringsutfordringene ?
Skremmende lite er min påstand, og derfor:
Hvorfor ikke prioritere og iverksette langsiktige tiltak slik at rekrutteringsutfordringene lar seg løse? En legger opp til det motsatte; nemlig svartmaling av situasjonen og følgelig ennå verre rekrutteringssituasjon.
Er dette en villet strategi, kan en spørre?
Lav kirurgisk aktivitet
I saken viser en tabell antall innlagte akuttpasienter fordelt på kirurgi og medisin. Tallene «brytes ned» for best å kunne vise hvor lave de er.
Dette er en bevisst feilinformasjon om hva akuttberedskapen på lokalsykehus er. Lokalsykehus som drifter i henhold til god medisinsk praksis vet at akuttpasienter som behandles poliklinisk eller som daginnlagte, kommer uheldig ut.
Akuttbehandling er altså et sett av behandlingsprosedyrer, og ikke bare innlagte pasienter, jfr. over om katastrofeinnkallingen ved Nordlandssykehuset Lofoten 18.februar.
Lave fødselstall
Lokalt fødetilbud er et av grunnfundamentene for god kvinne- og familiehelse i lokalsamfunnene. At fødselstall går ned, er en nasjonal trend.
Å fjerne dette tilbudet har vide konsekvenser utover den enkelte fødsel.
Trygghet for kvinner, barn og familier kan ikke være basert på antall fødsler, men mer at et kvalitativt godt tilbud er tilgjengelig.
Så vidt meg bekjent, er ikke kvaliteten på tilbudet dårlig. Det er like bra for de som kan føde lokalt som ved de større fødeinstitusjoner.
Politikere vær obs !
Regjeringserklæringen (Hurdalserklæringen) om sykehus:
«Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus.
· Utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.
Og videre i Helseforetaksloven:
Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.
Oppsummering
Med henvisning til forannevnte, mener jeg Administrerende direktør ved sitt forslag kan bidra til å forlede sitt eget styre til å gjøre vedtak i sterk strid til gjeldende nasjonal politikk.
Politikere; våkn opp før det er for sent.
