Åpent brev til Kommunedirektøren og kommunestyret i Vestvågøy kommune.
Dette er et leserinnlegg. Det reflekterer innsenderens synspunkt og meninger.
Denne høsten er det valg, men jeg har begynt å tvile på om det er noe poeng i å stemme ved lokalvalget. Hvilken funksjon har lokalpolitikerne?
Har kommunepolitikerne styringsvilje, eller sendes sakene rett til administrasjonen der de avgjøres bak lukkede dører?
For meg ble Vestvågøy kommunes håndtering av saken angående Lofoten Hest og Helsesenter en vekker. Rådmann Kjell Idar Berg og styreleder Sveinung Skårset i stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter gikk i april 2020 ut i media og søkte etter samarbeidspartnere for å få hjelp til å få senteret økonomisk og driftsmessig på beina.
Jeg var en av tre (som alle har utdanning og driftserfaring innenfor økonomi og rideskoledrift) som sendte inn et forslag som respons på denne henvendelsen. Kort fortalt var vårt forslag en beskrivelse av en driftsform der det ble etablert et AS med Vestvågøy kommune som fortsatt eier av senteret og hovedaksjonær, og der driften av senteret ble satt ut på anbud. På denne måten ville Vestvågøy kommune sikre en økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig drift, der man sikret at driften ved senteret ville komme alle grupper i lokalsamfunnet til gode. Ble dette innspillet lagt fram for kommunestyret?
Utpå høsten 2020 kom det fram i media at Vestvågøy kommune skulle selge Lofoten Hest og Helsesenter! Salget hadde ikke vært utlyst og den aktuelle kjøper var hemmelig – også for kommunestyret.
Jeg mener det ville vært naturlig å informere oss som kom med innspillet i mai, som part i saken, om denne radikale endringen i premissene. Hvorfor ble ikke det gjort?
K-Sekretariatet har i sin oppfølging av Kontrollutvalgets sak 17/22 og 23/22 kommet med sterk kritikk av Vestvågøy Kommunes håndtering av salget av Lofoten Hest og Helsesenter, sitat: «Det fremstår noe uklart for K-Sekretariatet at saken «hastet» slik, og det var ikke noen enkel og kurant eiendomsoverdragelse kommunen skulle gjennomføre. Det var mange hensyn å ta, og det var sider med avtalen som krevde stor juridisk årvåkenhet.»
Ja, hvorfor hastet det slik? Når prosessen gikk i retning salg, hvorfor ble da ikke salget annonsert bredt og nasjonalt? Vestvågøy kommune kommuniserer i andre sammenhenger at de er interessert i å få tilført kompetanse til kommunen, gjerne i form av tilflytting av familier – hvorfor ikke i dette tilfellet?
Vestvågøy kommune gikk likevel gikk inn for salg av senteret – et senter som står her i dag ene og alene på grunn av at en gruppe engasjerte mennesker fra grasrota i rideklubben, med Reidun Sirnes i spissen, arbeidet i flere år for å skaffe de midlene som krevdes. Hvilken signaleffekt gir det til grasrota i lag og foreninger? Er svaret at det ikke er noe poeng i å engasjer seg for lokalsamfunnet – det dere har jobbet på dugnad for å få til, kan bli gitt til en privatperson for brøkdelen av de 10 millionene som i sin tid ble samlet inn for å få realisert anlegget?
I forbindelse med salget ble det foretatt taksering av eiendommen. Taksten var på ca. 25 millioner kroner. Eiendommen ble solgt for 1.5 millioner kroner – og med et årlig tilskudd til ny eier på rundt en halv million kroner.
Vestvågøy kommune gir altså årlige tilskudd på kr 400.000,- + 150.000,- til ny eier av hestesenteret. Det er prisverdig – om det sikrer et tilbud som forutsatt i kommunestyrets vedtak. I avtalen står det at det skal gis et lavterskel tilbud innenfor områdene rideskole, rideleir, ridning for mennesker med særskilte behov og arbeidstrening. Det er bare ett problem. Avtalen inneholder ikke beskrivelse av tilbudets omfang, eller opplysning om hva som menes med «lavterskel». Det betyr at om én person får én rideøkt én gang i året, så er avtalen oppfylt. Og dette er ingen spissformulering – dette er avtalens innhold! Er politikerne i Vestvågøy kommune fornøyd med det?
Gjennom hele prosessen har Kommunedirektør Morten Dyrstad og saksbehandler Willy Angelsen uttalt i media at de er fornøyde med resultatet av salget? Hva er dere helt konkret fornøyd med? Har dere ikke fått med dere kritikken fra Kultur og likestillingsdepartementet, Statsforvalteren i Nordland og nå sist; K-Sekretariatet?
Har Vestvågøy kommune sikret seg at 10-åringen som i dag fikk være med på ridekurs, også har et tilbud når han har vokst seg til en røslig 15-åring? Eller får han da beskjed om at ponniene som er i rideskolen er for små for ham? Det er slike faktorer som forteller om ridevirksomheten for barn og unge er en kjernevirksomhet eller ikke.
Kommunedirektøren har uttalt i media at han er fornøyd med avtalen som er gjort. Hvor mange brukere og ridetimer i året vil kommunedirektøren være fornøyd med, for en sum av en halv million?
Mange av kommunens oppgaver er fastlåst på grunn av føringer fra staten og gir ikke rom for det store handlingsrommet. Derfor blir det for meg særs underlig at i denne saken, der politikerne virkelig kunne ha gjort en forskjell, der de virkelig hadde muligheten til å realisere politikk i tråd med visjoner og vyer – så velger de å gi saken fra seg til et lukket kontor skjult i administrasjonen?
Jeg vil avslutte med at jeg håper jeg får svar fra politikerne og Kommunedirektøren i Vestvågøy kommune. Jeg tror det er viktig å få avklart hva vi kan forvente av lokalpolitikerne – festtaler og snorklipping, eller godt politisk håndverk?
