Juks og bedrag

Dette er et leserinnlegg. Det reflekterer innsenderens synspunkt og meninger.Dette er et leserinnlegg. Det reflekterer innsenderens synspunkt og meninger.

«Jeg har i dag fått sannsynliggjort at det foregår juks og ulovligheter av et slikt omfang at det ikke kan aksepteres. Vi kan ikke ha en situasjon der noen innen næringa bryter lover og regler. Det finnes ingen unnskyldning for dette, sier fiskeriministeren. Lover og regler omgås i uakseptabel grad, og det er enighet om at både næring og myndigheter raskest mulig iverksetter tiltak for å stoppe ulovlighetene»

Et tilfeldig funn i ei gammel lite etterspurt fangstdagbok.

«For å klare å avdekke kriminalitet i fiskerinæringen, trengs økt kunnskap i alle ledd, fra hav til marked. Økokrim får millioner til å bekjempe fiskerikriminalitet. Digitalisering og dokumentasjon skal sikre at uttak av fellesskapets ressurser blir registrert på en korrekt måte. Etterforskning av fiskerikriminalitet er blitt eget fag på politihøgskolen Fiskerikriminalitet er å stjele av fellesskapets ressurser, sier fiskeriministeren.»

Fiskeribladet 16. mai 2023.

Dette var bare et apropos til alle tusenvis av nedstøvede skrevne sider i NOU-er, stortingsmeldinger, forskerrapporter, internasjonale avtaler osv., om hvordan forebygging av fiskerikriminalitet skal prioriteres og iverksettes. Tilsynelatende har det i alle år har vært lite samsvar mellom den dramatiske situasjonen Fiskeribladet stadig orienterer om, og de løsninger man i årevis har solgt inn for å komme problemet til livs.

Nok om det.

De fleste av oss forstår at vår fiskerinæring, basert på fellesskapets ressurser, har en komplisert verdikjede bestående av mange ulike aktører både på havet og på land.

Også i historisk sammenheng har deltagere i båten og på land alltid bestått av en sammensatt gruppe aktører. Slik sett har samfunnet måttet ta konsekvensene av at noen av oss mennesker gjerne har utnyttet muligheten til å mele sin egen kake – som det heter.

Juks og bedrag og enkeltes manglende respekt for lov og rett, er altså ikke noe nytt selv i fiskerisammenheng. At alvorlige forbrytelser bør påkjæres og straffes er heller ikke nytt for oss.

Det nye er vel at vi fiskere av myndighetene nærmest har fått status som potensielle forbrytere alle sammen. Krav og forskrifter og påfunn om spektakulære jordiske, flyvende, tekniske og digitale tiltak mot mulig rasering av fellesskapets ressurser, dukker oftere og oftere opp.

Sammen med feite oppslag i alle typer media, bidrar dette følgelig til at vi fiskere mer og mer får følelsen av at vi tilhører en pariakaste, som politi og naboer sammen med Økokrim og PST hele tiden må ha et øye med.

Verdien og gleden av å kalle seg fisker, og å tilhøre et rikt fellesskap, reduseres derfor proporsjonalt med stadige utsagn om mannen i båten som forbryter og som en fare for nasjonens sikkerhet.

Som en gjennomsnittlig kystfisker, med relativt lang fartstid i næringen, er femtifire år nok til at man kan gå i seg selv og tenke over egen og kollegers adferd på havet opp gjennom tiden. I så måte er det antagelig vanskelig, uten en kjeledresslomme full av studiepoeng, å få oppmerksomhet rundt en påstand om at mye er stabilt og at ryktet om antall forbrytere i næringen er sterkt overdrevet.

Altså.

Et lite tilbakeblikk tilkjennegir fort at et overveldende flertall av oss har vært og fortsatt er mer opptatt av å bevare de muligheter og fordeler vi har, enn å skaffe oss nye fordeler ved hjelp av juks og bedrag.  

Med faglig og moralsk støtte fra salgslagene, Kystvakten, Skatteetaten, Mattilsynet, Justervesenet, Sjøfartsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Konkurransetilsynet og Finanstilsynet – burde ærlig talt Fiskeridirektoratet med sitt apparat og sitt overordnede ansvar for ressurskontrollen kunne bidra til at
fiskeriministerens stadige utsagn om fiskernes ran fra fellesskapets ressurser kan adresseres mer spesifisert.

Ps.

Ho va ikkje stor deinn boka. Perman va rø, å ho gjor lite a seg i skolesekken min.

Sammen med penalet, matboksen, ei ledig Nycoflaske tell å ha mælk i, å Nordal Rolfsen si leseok, mått ho ligg lageli tell i sækken. Førr vi ha ho oppe på pulten næsten kvær dag.

Ja ho va ikkje større ennj at ha mainn tatt ho fram i dag, så ha ho fådd plass i rævlommen på kjeldræssen hos en feskar. Ja tel å mæ i innerlommen på dræsstrøya tel meir kondisjonerte representanta  ha dæ vorr og plass tel ho.

Ka e snakka om?

Jauda. E snakka om Luthers si lille Katekisme mæ budan i.

Alljså ikkje han Luther i tankesmia i Tromsø, mæn han Martin Luther vi lært om på fæmti å sækstitalle.

I deinn førrstainn kuinn dæ ha vorr arti å hør om ikkje Nofima å hainn Magnar Pedersen har vorr frammi et æksæmplar a dennje boka di og, sånn at di i sin næste rapport om løysing på jævelskapen i feskerian ha tatt mæ et par sie derifra.

Mk «Krabben»

mæ droneskrækk, en skog a antennje i riggen, å rorhuse fulljt a dubbeditta mæ æppa, å en sjipper så lura på at en heilt annja lut må tell førr å bærg fellesskapets ressurs.