Dette er et leserinnlegg. Det representerer innsenderens syn og holdninger.
Åpent brev til Vestvågøy-kommune:
Jeg er bonde og næringsdrivende på Reinmo gård, langs Reinhaugveien i Nord-Borge. Her har jeg og familien drevet i over førti år. Per nå er bruket på 200 geiter og vi er en av de største leverandørene på geitemelk i Norge. I tillegg driver både vi og naboene med reiselivsvirksomhet. Det er distriktsbosetting, arbeidsplasser og skatteinntekter til fellesskapet vårt.
Vestvågøy kommune er en kommune med spredt bosetting, med mange lokalsamfunn og bygder. Folk bor og jobber over hele kommunen, og det er en styrke og villet politikk at man tar hele kommunen i bruk.
Men for at det skal fortsette å være slik, og at folk og næringsliv vil investere i bolig og næring/ arbeidsplass i hele kommunen – også i bygdene – må det grunnleggende være på plass.
Vi som har satset på næringsliv og selv bygd opp sterke, levedyktige bedrifter er helt avhengig av grunnleggende infrastruktur. En forutsetning for enhver næringsdrivende som har behov for transport, er en god og sikker framkommelighet på veier av god standard.
Her har Vestvågøy kommune forsømt seg i nærmere 40 år. Uansett hvor du beveger deg i kommunen, vil du være avhengig av en mindre kommunal vei, som ikke er en del av det store veisystemet, men likevel livsnødvendig for alle oss i kommunen.
Vi som driver næringsvirksomhet langs de mindre kommunale veiene, er kanskje de som aller sterkest har måttet leve med konsekvensen av kommunens manglende forståelse for hvor viktig det er å ta vare på de verdiene fellesskapet har. Det gjelder over hele kommunen, men vi driver med både gårdsdrift og reiselivsnæring her langs Reinhaugveien, og de siste årene har resultatet av det manglende vedlikeholdet nå gått så langt at vi kjenner det på kroppen når vi bruker veien. Veien er så utrygg at vinterstid dannes det så store issvuller at kjøretøy sklir av veien. Det kommer av to ting: Veien, som er kommunalt eid, har ikke blitt vedlikeholdt med legging av ny grus, ikke blitt grøftet og slettes ikke vintervedlikeholdt.
Etter årevis med henvendelser til kommunen om å ta ansvar for veien de selv eier, er svaret fra kommunen fortsatt at dette ikke er en prioritet. Vi vet at dette ikke bare gjelder vår vei, det er et problem for alle som har sin daglige ferdsel langs en sammenlignbar vei.
Det er helt på bristepunktet for hvor lenge det nå er forsvarlig å drive næring her, det gjelder både slitasje på maskiner, men også helsemessig. Vi som innbyggere i kommunen kan ikke lengre akseptere at dette fortsetter. Næringsgrunnlaget for Vestvågøy er bygdene og de selvstendig næringsdrivende som er lokalisert rundt om i hele kommunen. Dersom kommunen fortsetter å ignorere folk og næringsliv ved å ikke sikre den grunnleggende felles infrastrukturen som blant annet veier er, kommer vi til å miste bedrifter, arbeidsplasser og bosetting.
Et samfunn er avhengig av både de små og de store næringsaktørene, og av distriktene og næringslivet i Leknes-området. Vi er gjensidig avhengig av hverandre. Men dersom all infrastruktur-investering skal konsentreres til «bygatene» på Leknes, mens folk og næringsliv i bygdene i kommunen går for lut og kaldt vann, rakner både skatte- og avgiftsvilje hos befolkninga i distrikts-Vestvågøy, mens Leknes-næringslivet møtes med svært stor velvilje.
Vi håper at noen vil ta over livsverket vi har bygd opp her på Reinmo gård siden vi startet gårds- og næringsdrift på tidlig 1980-tall. Men dersom kommunen ikke ivaretar sitt ansvar med å sikre rammevilkår, hvordan skal neste generasjon se en framtid og ønske å ta over? Etter 40 års ignoranse fra kommunen er infrastrukturen slitt ned og ødelagt. Hvordan ser Vestvågøy-samfunnet ut om det fortsetter i 40 år til?
Det er under 50 dager til kommunevalget. Veivedlikeholdet bestemmes i kommunens budsjetter, vedtatt av våre folkevalgte i kommunestyret. Vi har ikke en eneste arbeidsplass, bedrift eller bosetting å miste i kommunen vår. Dette er en oppfordring til dere som stiller til valg;
Vil dere se hele kommunen, alle bedrifter, alle bygder og hvert lokalsamfunn sitt behov for grunnleggende infrastruktur?
