Christian Torset er 1.kandidat til fylkestinget for SV i Nordland. Han belyser fattigdom og hva SV vil gjøre for å motvirke det.
Dette er et leserinnnlegg. Det representerer innsenderens meninger.
Fattigdom er en krise som ofte er usynlig for alle andre enn dem det gjelder. Man ser ikke det som ikke er der, og siden det meste koster penger, forsvinner fattige familier fra fellesskapet, og blir sittende hjemme og ønske at de kunne delta.
Fotball, kino, bursdager, ferie – normale aktiviteter er fremmede, hvis man har så anstrengt økonomi at selv middag ikke er en selvfølgelighet.
Det er ikke det at kino eller fotball er helt nødvendig for en god barndom, men det å være en del av fellesskapet er uvurderlig. Utestengelsen er det verste.
Barn som ikke kan delta i aktivitetene mister ikke bare timen på treningsfeltet, de mister også gjenklangen av fellesskapet som blir skapt der.
De kan ikke kommentere eller korrigere historiene som blir fortalt i friminuttet, de skjønner ikke den vitsen alle andre ler av, og kan ikke holde seg oppdatert på hvem som har vært artig, kul eller dum.
Fattigdom handler ikke i siste instans om kjøpekraft, det handler om tilhørighet, og vi har bygget et samfunn der stadig flere ikke får plass. De kan aldri være den som har det nye, kule, eller engang den som har det samme som de fleste.
Barn i økonomisk utenforskap omgis av en usynlig mur som blir tykkere for hvert år som går. I voksen alder er utenforskap og kontinuerlig forsakelse normalisert. Vi mennesker er så tilpasningsdyktige at vi lærer oss at det som er, er rett. Vi tror at vi ikke fortjener bedre enn det vi får.
Men det gjør vi.
Alle fortjener å ha en fullverdig plass i samfunnet. Alle fortjener god helse og selvtillit. Men de ti prosentene som lever i vedvarende lavinntekstfamilier – fattige – har langt dårligere helse enn andre.
Barn i fattige familier er overrepresentert har oftere astma, allergi, eksem, hodepine, magesmerter og ryggsmerter. Dårligere språk, kognisjon, og skoleprestasjoner er også vanlig, og konsekvensen er hyppigere frafall i skolen.
For voksne er det enda verre. Kraftig økt stress påvirker både barna og helsen til foreldrene. De får oftere hjerte- karsykdommer, kreft, diabetes og demens. Angst, depresjon og andre alvorlige psykiske lidelser er også forbundet med fattigdom.
I sum lever mennesker i vedvarende lavinntektsfamilier kortere enn andre. 110 000 barn vokser opp i fattigdom, og sammen med fattige voksne utgjør dette mer enn en halv million mennesker.
Vi har altså et samfunn der politiske prioriteringer fører til at en by omtrent på størrelse med Oslo blir utestengt og påføres alvorlige psykiske og fysiske lidelser.
Hva ville vi gjort hvis f.eks. forurensning gjorde hele Oslo syk?
Jeg tror det ville blitt nasjonal oppstandelse og et solidarisk folkekrav om å gjøre det som var nødvendig, uansett kostnad.
Ingen ville akseptert en hel hovedstad med unødvendig lidelse, men fordi fattigdom er usynlig, er det vanskelig å mobilisere til politisk kamp mot den.
I SV ser vi fattigdommen, og vi jobber steinhardt for å endre nasjonal politikk slik at færre skal bli unødvendig syke, og leve liv i utenforskap.
Det er SV som siden 2021 har fått gjennomslag for at avkorting av barnetrygd i sosialhjelpen er forbudt, at satsene for sosialhjelp er kraftig økt, ekstrautbetaling til uføre, økte barnetillegg på flere ordninger, mer penger til matsentralene, at det er slutt på å miste bostøtte når man får etterbetalt trygdeoppgjøret, at minstepensjonen er økt med fire tusen kroner, mindre skatt på lavere inntekter, at alle barn får gratis halvdagsplass i SFO, at barnetrygden er økt for alle barnefamilier og spesielt for enslige forsørgere, at flere får bostøtte og at ordningen er utvidet med strømutgifter, at makspris i barnehage er redusert til 3000,-, at studiestøtten er økt, at inntektsgrensa for fri rettshjelp er økt og mye mer.
SVs politikk fungerer mot fattigdom, men vi har lagt igjen. Du kan bare få mer SV-politikk ved å stemme SV. Gjør det i dag – stemmelokalene er åpnet.
