Dette er et leserinnlegg. Det representerer innsenderens synspunkter.
Jeg sitter på flyet mellom.de to «storbyene» i Nord-Norge og lurer på hva som er i ferd med å skje med landsdelen vår. Det blåser en iskald vind fra nord. Nærmere bestemt fra Tromsø. En by jeg alltid har hatt stor sans for. Jeg har med stor glede vært tilskuer til utviklingen av universitetet og UNN. Jeg har også fulgt med på rivaliseringen mellom Tromsø og Bodø og Nordlys sin utrettelige kamp mot å dele
noe med Bodø og da særlig kampen mellom UNN og Nordlandssykehuset.
Så ser jeg plutselig at politisk redaktør i Nordlys rekker ut ei forsonende hand og sier at Nord Norge er tjent med et stort sykehus i Bodø. Akkurat som om det er uenighet i Nord- Norge om det. Årsaken til ei sånn kuvending ligger nok i de voldsomme utfallene mot et lite sykehus «på ei forblåst nordnorsk øy» som kommentatoren så treffende uttrykker det. Bortsett fra at det ikke bare er snakk om ei forblåst øy, men flere, så er beskrivelsen god og en del av kjernen i debatten.
Det er visstnok Lofoten sykehus som er nøkkelen til å løse bemanningsproblemene ved de to store sykehusene i nord. Kommentatoren er nøye med å bruke prosenter og ikke antall når hun peker på behovet for flere leger ved de ulike sykehusene. Hun passer selvsagt også på å understreke at motstanden mot endringer bunner i føleri og «de upresise, nær sagt falske, fortellingene om sentralisering» som de som kjemper for grunnleggende helsetjenester i distriktene kommer med.
Hovedstadsmedia får også gjennomgå fordi de lar seg blende av fakler og føleri. «Så sterke er følelsene at det har festet seg et inntrykk blant politikere i hovedstaden, og i hovedstadspressen, at omstillingen i Helse Nord bare handler om Lofoten». Jeg er den første til å beklage dette og det er mange som har pekt på det uheldige i at prosessen Helse Nord kjører i hovedsak dreier seg om kutt ute i distriktene. Som
man reder så ligger man, også i helsesektoren. Med sine utblåsinger om manglende forståelse fra distriktene for Tromsø sine problemer er vi tilbake til åpningsspørsmålet. Hva er det som skjer med landsdelen når hovedstadsavisen i nord blir et ekkokammer for makta i Oslo og det mektige
Helse Nord. Når distriktene i Nord-Norge blir definert som en trussel mot Tromsø.
Ønsker Nordlys virkelig en opprivende kamp mellom Tromsø og distriktene i Nordre Nordland og Sør Troms. Har kommentatoren i Nordlys reflektert over hvorfor «den forblåste øya» i Lofoten sammen med naboøyene har klart å opprettholde og til og med øke sin befolkning uten å ha et sugerør med relativt stor dimensjon inn i statskassa slik Tromsø har hatt siden 70-tallet. La meg da være rask med å tilføye at
det frem til nå har vært en lykke for landsdelen. Kanskje Nordlys burde gjøre som VG og sende en journalist til Lofoten. Da er det en god ide å ta turen innom Vesterålen, Harstad og Narvik og ta pulsen engasjementet rund lokalsykehusene her.
Støttegruppene for de fire lokalsykehusene har gjentatte ganger spilt inn at Helse Nord gjør klokt i å se på lokalsykehusene som en ressurs og ikke hovedårsaken til problemene ved de to store. Men i en åpen og inkluderende prosess har ikke dette passet inn. Men nå går vi snart inn for landing i den andre «storbyen» i nord. Turen nordover i går var magisk med klarvær og Nord-Norge på sitt vakreste. I dag overskyet og på det jevne. En fantastisk landsdel der vi bare kan overleve ved å stå sammen. Det har utviklet seg en historie om at nå går det rett vest med oss. Befolkningen blir eldre og de unge forlater oss. Det første er uungåelig, det andre kan snus.
Min påstand er at Nord-Norge etter årtiers kamp er i ferd med å våkne til en lysere fremtid. I Lofoten opplever vi nå at flere unge vender tilbake med relevant utdannelse og lyst til å satse. Og, som en tilflyttet østlending sa på et møte på Lofoten sykehus. Det er ikke mulig å høre det. Men jeg er lofoting». Dette er en stolthet for plassen man bor på som her reddet Nord-Norge fra å være avfolket for flere tiår siden. Jeg er sikker på at Tromsø også er i ferd med å n å et punkt der man kan forvente at flere blir. Den fantastiske
ansiktsløftingen på verftet har gitt byen et løft.
Før kjempet vi mot krefter lenger sør for å overleve. La oss slippe en internkamp mellom by og lan i nord. Hvem vil orke å bo i en landsdel der alle kjemper mot alle. Der blir alle tapere. Min påstand er at Lofoten ikke klarer seg uten UNN. Og at UNN har alt å tjene på den sykehusstrukturen og de lokale tilbudene som har utviklet seg i landsdelen over tid. Gjennom god arbeidsfordeling og godt samarbeid kan vi bygge et helsetilbud som et tilpassete landsdelen og ikke bare byene. Dette skulle være en samhandlingsprosess men er blitt en sentraliseringsprosess. Den som ikke ser det må sitte midt i edderkoppnettet. Nordlyset er vakkert men det varmer lite. Men Bodø hilser velkommen med klarvær og sola i sør gir håp om en lysere fremtid.
