Dette er et leserinnlegg. Det representerer innsenderens meninger.
Det er selvfølgelig et mål å gi et så godt tilbud av høy kvalitet som mulig til en lavest mulig kostnad. Så hvordan kan Vestvågøy kommune drive sine barnehager så kostnadseffektivt? Morten Dyrstad uttaler at «Dyktige medarbeidere har hatt tydelig fokus på samfunnsmålene, forbedring og satsning, noe som har gitt resultater over tid.» Hvilke resultater har dette gitt over tid? Hvordan er det mulig for en barnehage å nå samfunnsmålene, samt inneha høy kvalitet når sykelønnsrefusjonen er på svimlende kr. 1.414.558,-.
Dersom vi ser på noen andre sammenlignbare private barnehager (3-avdelinger) i kommunen, sykelønnsrefusjonene mellom kr. 300.000–800.000,-. I refusjonene hos de private barnehagene inngår også midlertidige ansatte og støtteressurser, mens dette i kommunens regnskap er dratt ut. Det vi undrer oss over er hvordan kommunen kan skape stabilitet, forutsigbarhet og trygge rammer for barna dersom de ansatte har et så stort sykefravær når man vet at det er dette som er grunnlaget for kvaliteten i barnehagen?
En vikar kjenner ikke barna, barnehagens rutiner, barnehagens verdigrunnlag, pedagogisk grunnsyn og hvordan vurdere risiko. Dette kan i verste fall gå ut over sikkerheten til barna, da HMS er en viktig del av barnehagens hverdag. Kan et så stort sykefravær bunne i at man i utgangspunktet er underbemannet og at personalet sliter seg ut? Vi har i tidligere innlegg satt fokus på lav pedagogbemanning i de kommunale barnehagene. I følge barnehagefakta.no har de kommunale barnehagene i Vestvågøy kommune henholdsvis 18,3 og 17,5 barn pr. pedagog i 2022, mens loven tilsier at det skal være 14 barn pr. pedagog. Vestvågøy kommune uttaler at de har fulgt loven, da de har gitt seg selv dispensasjon.
Morten Dyrstad uttaler også til avisen at «lønnsnivået er høyere i de private barnehagene». Han forteller videre at «De private barnehagene står fritt til å fastsette høyere lønninger, men da hjelper det ikke å be om mer penger fra kommunen». De aller fleste private barnehagene har stabil bemanning som har arbeidet i barnehagene over lang tid. Dette medfører selvfølgelig høyere lønn enn om det skulle vært nyutdannede (ansiennitet). Mener Dyrstad at vi ikke bør ha stabil innarbeidet bemanning som har utviklet høy kompetanse, noe som utvilsomt er det beste for den pedagogiske kvaliteten?
Morten Dyrstad uttaler videre at «de har god oversikt over de private barnehagers regnskap», samt at «det samlet for de private barnehagene er tatt ut et positivt driftsresultat på 7.081.059 kr. for 2022». Det vi vet er at enkelte barnehageeiere (som arbeider i barnehagene) i Vestvågøy er organisert som enkeltpersonforetak. Dette vil si at de ikke fører lønn som andre selskap, men at «overskuddet» blir ført som personlig inntekt selv om ikke hele overskuddet tas ut av selskapet. Ønsker gjerne en redegjørelse på hva som menes når det uttales at det er «tatt ut et positivt driftsresultat på 7.081.059 kr for 2022»? Er det nevnte årsak som kan være grunnen? Vi tror ikke at man finner en høy prosentvis andel av de private barnehagene som tar utbytte fra barnehagene i denne kommunen.
Kommunedirektøren forteller videre at «I tillegg kommer andre pengeflyttinger gjennom leieinntekter og lignende til morselskapet». Hva menes med pengeflyttinger gjennom leieinntekter og lignende til morselskapet? Det stemmer at flere av de private barnehagene er organisert med eiendomsselskap og driftsselskap, akkurat som Vestvågøy kommune er, de har Vestvågøy Kommunale Eiendomsforetak som drifter sine bygg. Vi betaler husleie til eiendomsselskapet, noe også Vestvågøy kommune gjør. Det som nok er forskjellen her er at de private barnehager betaler markedsleie, mens kommunen synes å benytte en «symbolsk leie» for sine barnehager.
Dersom kommunen har god oversikt over de private barnehagers regnskap, hvorfor har ikke de kommunale barnehagene noenlunde samme utgifter som de private? Dersom man tar en titt i regnskapet til kommunens barnehager, kan vi se at en kommunal barnehages budsjett/regnskap ikke har de samme postene som en privat barnehage. Har ikke de kommunale barnehagene utgifter til snørydding/sandstrøing? Hvorfor har ikke Lynghaugen barnehage utgifter til strøm? Hvorfor er kostnadene til renholdsrekvisita (såpe/papir) så lave i forhold til hos de private? Hvor føres utgifter til leie av Lofothall/basseng? I en privat bedrift – som barnehagen er må alle disse kostnadene dokumenteres og dekkes over driften.
Vestvågøy kommune ligger lavest på tilskuddssatsene både i sin kommunegruppe og lavest av alle kommuner i hele landet. I hovedsak er Kommunedirektørens forklaring på dette at Vestvågøy Kommune driver kostnadseffektivt. Ut fra satsene altså den mest kostnadseffektive kommunen i landet. Videre, når den mest opplagte sammenligningen dras frem, nabokommunen, er svaret «Vestvågøy og Vågan kommuner kan for øvrig ikke sammenlignes, da vi tilhører forskjellige kommunegrupper». Noe er riv ruskende galt i disse påstandene. Driver begge våre naboer, Vågan- og Flakstad kommune, under helt andre forutsetninger enn Vestvågøy?
