Rett før jul mottok vi det triste budskapet om at Guttorm Thomassen var død, 83 år gammel.
Vi minnes han Guttorm som en samfunnsbevisst mann med stort engasjement for distriktene, sosial rettferdighet, skole og kultur. Det var naturlig for han å engasjere seg i kamp for å bevare og utvikle det han mente var verdifullt, og det som han trodde på.
Guttorm vokste opp i en politisk aktiv familie på Sortland, der kjente stortingsmenn som Finn Gustavsen og Berge Furre var innom på besøk. Spesielt likte han historikeren og teologen Berge Furre godt. Starten av 1960-tallet var ei politisk brytningstid i Norge etter mange års regjeringstid med Gerhardsen og Arbeiderpartiet. Sosialistisk Folkeparti ble da startet på venstresida, mest på grunn av misnøye med regjeringens utenrikspolitikk om Nato-medlemskap, Cuba-krisen og Vietnam-krigen. Gustavsen og Furre var sentrale personer i SF, og de hadde altså Guttorm og familien stifta bekjentskap med.
Også i Lofoten var det store endringer med kommunestruktur og sentralisering. Etter sammenslåing til Vestvågøy kommune i 1963 ble det endringer i lokalpolitikken og samfunnslivet. Vestvågøy Sosialistisk Folkeparti ble startet til kommunevalget i 1963 og fikk 131 stemmer. Mange av medlemmene i SF var fra Borge. Guttorm kom til Vestvågøy som ung lærer, og engasjerte seg snart i det lokale laget av Sosialistisk Folkeparti. Han kjørte bil og han tok med seg flere som skulle på SF-møter, bl.a. Johan Valle som var tidligere ordfører i Borge.
I mars 1973 ble Guttorm Thomassen valgt til nestformann i Vestvågøy SF og Inge M. Nilsen ble formann. De ble ledende i arbeidet med å gi innspill til den nasjonale prosessen med etablering av Sosialistisk Venstreparti, og med oppstart av Vestvågøy SV i oktober 1973.
Guttorm ble valgt inn i kommunestyret i Vestvågøy i 1979 og hadde til sammen 4 perioder som representant. I perioden 1991-95 var han innvalgt sammen med 3 engasjerte SV-damer.
Med god arbeidsdeling og med Guttorm som lagleder satte de sitt preg på kommunestyret. Guttorm kjempet for den offentlige enhetsskolen, livskraftige distrikter og et aktivt og mangfoldig kulturliv. Han stod på for bl.a. mer støtte til kulturen, etablering av dukketeater i Stamsund og vikingmuseum på Borg. Som borgfjæring sto han også sentralt i kampen for å beholde skolene i tidligere Borge kommune.
Han Guttorm ble beskrevet av mange som en god kollega, og en dyktig lærer som hadde stor tru på å formidle levende og engasjert til elevene, uten for avanserte tekniske hjelpemidler. Noen vil sikkert minnes at han var en tanke skeptisk til rask innføring av data i skolen. En liten parallell kanskje til dagens diskusjon om tidlig skjermbruk i skolen.
Guttorm var utdannet adjunkt fra Tromsø lærerskole, og hans fag var tysk og historie. Han var ingen utpreget idrettsmann, men mente han hadde bra kondis og kolesterol likevel.
Guttorm var en sosial person som likte en diskusjon. Røykerommet på skolen var på den tida en sosial møteplass, hvor også ikke-røykerne gjerne kom innom for en prat. Gjennom sitt virke som lærer var Guttorm delaktig i utdannelsen til hundrevis av ungdommer fra Vestvågøy. Hans tidligere elever forteller at Guttorm var kjent som en rettferdig og mild lærer, som engasjerte elevene med sin gode formidlingsevne. Mange elever valgte de fagene som Guttorm underviste i for å få oppleve den livaktige
historiefortellingen hans. Til tross for en rolig og dempet stil i timene, så nøt Guttorm alltid
den fulle oppmerksomhet fra elevene.
Guttorm var sjelden borte fra lærerjobben sin, men under kommunestyremøtene fikk elevene på videregående det som da ble kalt frihet under ansvar – og de måtte studere historie eller norsk på egen hånd. En gang skjedde det at en delegasjon av gutter fra en av klassene hans gikk for å bivåne Guttorm sin innsats i kommunestyret. Det var det første kommunestyret disse guttene hadde vært på, og ordfører May Jakobsen måtte hente frem klubba da elevene applauderte entusiastisk etter representanten Thomassen sitt innlegg fra talerstolen. Elevene fra videregående var lykkelig uvitende om de parlamentariske reglene i kommunestyret. Dette ga læreren og kommunestyre-representanten Guttorm en mulighet til å fortelle om lokaldemokratiet i neste skoletime.
For Guttorm var det naturlig å engasjere seg i ting som skjedde i bygda, og han bidro godt til korpsmusikken og andre deler av lokalsamfunnet. Ofte ble kultur og politikk knyttet sammen, bl.a. når han og Halle tok med seg korpskamerater og spilte opp på våre arrangement 1.mai.
I politikken var han en tydelig stemme med klare synspunkter. Han var sjelden den som sa mest i møtene, men det han sa var reflektert og gjenkjennelig ut fra hans politiske ståsted. Han var gjerne med på fornuftige kompromiss, men lot seg ikke pille på nesen i prinsipielle spørsmål. Vi som var partikamerater med Guttorm husker han som en raus og romslig person som ikke var opptatt av å fremheve seg sjøl. Mange opplevde han som en meget konstruktiv og pålitelig politiker i kommunestyret.
Guttorm likte å være godt forberedt, og mange saker ble vedtatt etter godt forarbeid av han og partikameratene. Slik fikk han ofte mer innflytelse enn partiets størrelse i kommunestyret skulle tilsi. Vi husker godt hans mange innlegg i møter og i avisene hvor han kjempet for saker som var viktige for han – og for så mange andre.
I Vestvågøy SV var han en trofast og aktiv partikamerat som vi alltid kunne regne med. Guttorm stilte alltid opp på medlemsmøter og valgkampstand, også ved kommunevalget høsten 2023. Han sviktet aldri sosialismen og SV. På den måten var han både et forbilde for oss andre, og et godt eksempel på et menneske med livslangt engasjement for de gode verdiene i et levende lokaldemokrati.
Takk for innsatsen, Guttorm! Vi lyser fred over ditt gode minne.
Wenche Bolle, Steinar Sørensen, Vebjørg Hagene Thoe, Bjørn Kjensli, Mona Fagerås, Ørjan Arntzen, Kurt Atle Hansen.
