Dette er et leserinnlegg. Det representerer innsenderens synspunkter.
Helse Nord går gjennom en krevende periode med utfordringer både med å få budsjetter og vaktplaner til å gå i hop. Selv om helseministeren har kastet ut noen redningsbøyer er det ikke tvil om at man står overfor store utfordringer. Da er det viktig at man ikke fortsetter å bruke bred pensel med svartmaling, men nyanserer bildet. Forrige runde førte til at man malte seg inn i et hjørne. Nå er svartmalingen tørr og man kan starte på nytt og male seg utover. Denne gangen med flere farger.
Den lyseste fargen kan brukes på kvalitet. Her har det norske folk fått inntrykk av at helsetjenestene i Nord-Norge har lavere kvalitet enn i resten av landet. En gjennomgang av medisinske kvalitetsregistre viser at sykehusene i Nord-Norge er på høyde med sykehusene i resten av landet. Så er det vanskeligere å si noe om køene ettersom de vil variere etter hvilke sykdommer det gjelder. Poenget er at manglende kapasitet ikke er det samme som dårlig kvalitet. Det vil være tilfeller der lang ventetid gir dårligere prognoser, men kvaliteten på behandlingen er på linje med resten av landet. Det hører med i dette bildet at sykehusene samarbeider for å effektivisere behandling og ta unna køer. Det er med andre ord viktig at administrasjonen i Helse Nord nyanserer fargebruken. Både av hensyn til eget rykte, pasientenes oppfatning av tjenestene og respekten for den innsatsen de ansatte gjør i en krevende hverdag.
Så kan man gjerne bruke noe mørkere farge på problemet med rekruttering og det å beholde folk i jobben. Dette er en svært krevende øvelse. Helse Nord er tilført 200 friske millioner til dette arbeidet og disse pengene må brukes klokt. Helseministeren utfordret helseforetakene i sykehustalen. «Arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling skal ha en systematisk tilnærming, pågå kontinuerlig og gi bedre
organisering av arbeidsprosesser. Det skal legges til rette for partssamarbeid og medarbeiderinvolvering på alle nivåer. Dette må lederne eie, på alle nivåer i tjenesten.» Involvering av de ansatte, å vise respekt for de ansattes synspunkter har kjennetegnet norsk arbeidsliv. Dette er ingen søndagsskole som en markert norsk politiker en gang uttalte det i en annen sammenheng, men det er nødvendig. Her har
Helse Nord et betydelig forbedringspotensial.
Det er viktig å prioritere avdelinger og fagområder som har størst mangel på fagfolk uten å glemme at Helse Nord har ansvar for alle enhetene. Første fase i prosessen med å beholde ansatte er å analysere hvorfor de slutter.
Klinikkmodellen er sannsynligvis den beste løsningen for å organisere det faglige, men den kan være utfordrende når de gjelder rekruttering. Derfor er det viktig at Helse Nord styrker stedlig ledelse ved alle sykehusene. Og at man muligens da også må se på hvordan man takler oppgaven NLSH i Bodø og UNN i Tromsø har som lokalsykehus for sitt nedslagsfelt.
De nest mørkeste fargene må brukes på hvordan samarbeidet med kommunene fungerer. Her er det store forskjeller på hvor flinke kommunene er til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Det kan være lurt å henvende seg til kommunene i Lofoten som etter det vi kjenner til har færrest pasienter i denne kategorien.
Svartmalingen kan fortsatt brukes på finansieringsmodellen for bygg. Her kom ministeren med endringer som forbedrer situasjonen noe. Men for Nord-Norge, som av naturgitte årsaker har stort behov for flere enheter og et relativ lite pasientgrunnlag, vil det fortsatt være vanskelig å finansiere bygninger gjennom drift.
Derfor er det viktig at Helse Nord synliggjør disse utfordringene. Vi kan ikke love fakkeltog, men annen støtte i det som er en kamp om ressurser, og der Helse Nord må våge å flagge betydningen av sykehusene som samfunnsbyggere og samfunnsbevarere. «Det må bo folk i husan, husan dæm treng folk». Sykehusene trenger også folk og disse folkene bor rundt om i hele landsdelen.
