Dette er et leserinnlegg. Det representerer innsenderens synspunkter.
Det høres så selvsagt ut. Vi står sammen mot sykehusnedleggelse. Vi står sammen for ytringsfrihet og et lovstyrt demokrati. Og vi står sammen om ønsket om en kommune der det er godt å bo for alle aldersgrupper. Her ute i havgapet har folk i generasjoner erfart at uten hjelp fra bygda klarer vi ikke livet. Vi står sammen når det gjelder. Selvfølgelig gjør vi det.
I Moskenes er det stort fokus på å stå sammen for tiden.
De fleste som leser lokalaviser har vel fått med seg at kommunen er i gang med en spare/omstillingsprosess som på sikt skal gjøre oss i stand til å betjene den kommunale gjelda. Da har man nok også fått med seg at implementeringen har ført til akutt krise i bemanningssituasjonen i helsevesen og administrasjon. Mange ansatte er overarbeidet, sykemeldte eller har sagt opp stillingene sine.
Den 21.2 ble det innkalt til ekstraordinært kommunestyremøte om situasjonen, med Statsforvalteren til stede. Det ble invitert til å levere spørsmål omkring omstillingsprosessen skriftlig, i forkant av møtet. Det kom inn over 100 spørsmål. Det kan i den sammenheng ikke sterkt nok understrekes at spørsmålene ikke var uttrykk for et ønske om å “plage” kommuneledelsen med bagateller. De var tvert imot en oppsummering av lokalbefolkningens uro og bekymringer, og av folkevalgtes behov for informasjon om tiltak og framdrift.
Uten å gi noe nærmere møtereferat, ble all eventuell diskusjon om svarene fra administrasjonen effektivt unngått ved at møtet startet med å opplyse at det ikke ville bli gitt anledning til oppfølgingsspørsmål. Dermed var de folkevalgte resolutt plassert på sidelinja i den kanskje viktigste saken i kommunen på årevis.
Men før vi kom så langt hadde vi altså blitt oppfordret til å stå sammen. Av ordføreren, av Statsforvalteren og av kommunedirektøren. I tur og orden.
Med så mye uro, usikkerhet, og med så mange bekymrede innbyggere, er vi nødt til å stille spørsmålet: Stå sammen om hva? Stå sammen med hvem? Hva betyr det egentlig? Betyr det: Stå sammen, men stå stille? Stå sammen med helsearbeiderne? Stå sammen med kommuneledelsen? Eller rett og slett: “La oss få arbeidsro”?
Vi velger å tolke “stå sammen” som en appell til det beste i oss. Til å slå ring om det vi elsker, støtte de som trenger det, og ta felles tak når det er nødvendig.
Dokumentet “Et bærekraftig Moskenes” er kommet til etter et samarbeid mellom kommunen og Statsforvalteren. Det er et godt arbeidsverktøy i den utviklings- og endringsprosessen Moskenes må igjennom for å komme noe i nærheten av økonomisk solvens. Både den nylig vedtatte samfunnsplanen og “Et bærekraftig Moskenes” poengterer at en kritisk suksessfaktor, det være seg for å fremme bolyst eller for å lykkes med omstillingsprosessen, er forankring i lokalbefolkningen. Kommunen har vedtak om å bygge på disse to dokumentene på veien fram til, forhåpentlig, økonomisk balanse innen 31.12 -25.
Dette står vi sammen om.
Helsesektoren står for de største kommunale utgiftene. Her er det et teoretisk effektiviseringspotensial (les: sparemulighet) på ca 20 – 21 millioner årlig. I “Et bærekraftig Moskenes” er det satt ned noen momenter som bør være på plass før man kan se for seg å nå målet om innsparing. Etter vår mening er ett av de viktigste å “Etablere en god styringsdialog på alle nivåer”. Når omstillingsprosessen så langt har ført til avvik, oppsigelser og sykemeldinger nesten før den har begynt, sier det etter vår mening noe om at dialogen langt fra har vært god.
Det kan ikke være sånn at målet helliger alle midler. Vi velger å tro at det ikke var dette Statsforvalteren mente med å “løfte blikket og ha fokus på målet”. Hvis fokus blir så ensidig på målet at vi ikke ser at de som bærer tyngst blir igjen i veikanten, må vi stoppe opp og justere farta. Kommunen har et arbeidsgiveransvar som må følges opp på en bedre måte enn hittil. Det er drøyt å forvente at folk skal applaudere en prosess som raserer arbeidshverdagen deres.
Vi står sammen med ansatte og tillitsvalgte i Moskenes.
Med dette er spagaten som de aller fleste moskenesværinger står i, illustrert. Vi forstår og støtter at det må både omstilling og sparing til. Derimot kan vi ikke forstå eller støtte at det må skje på en måte som gjør at vi mister en høyt skattet fastlege og sårt tiltrengte kvalifiserte ansatte. Vi støtter ikke at omstillingene gjøres på en måte som får ansatte og tillitsvalgte til å oppleve at de ikke blir lyttet til.
Når man oppfordrer folk til å stå sammen om et felles mål og til å ta fram det beste i seg, har man samtidig påtatt seg et ansvar for å informere, og for å lytte. God kommunikasjon må alltid være minst toveis.
Deltagelse i, eierskap til, og forståelse av prosessen, er ett av punktene som er blitt fremhevet på alle stadiene i utarbeidelsen av “Et bærekraftig Moskenes”. Konsekvensene som er nevnt ovenfor har tydeliggjort at mangel på både informasjon, evne og vilje til å lytte har preget arbeidet så langt.
På bakgrunn av dette ønsker vi en pause i prosessen der arbeidet som er gjort hittil blir grundig evaluert. Dette må vurderes opp mot både samfunnsplanen og “Et bærekraftig Moskenes”.
Vi vil foreslå følgende prioriterte tiltak før arbeidet med endringene videreføres:
- ”Et bærekraftig Moskenes” bør være på dagsorden i alle kommunestyremøter for å sikre at kommunestyret holdes orientert om pågående prosesser, og dermed kan justere kurs om nødvendig.
- Det må utarbeides en milepælsplan med tydelige og realistiske delmål/tiltak og forutsetningene for disse. Dette gjelder spesielt for delprosjektet helse/pleie/omsorg. Vi må unngå at vi mister flere ansatte.
- Det må komme tall og prognoser på bordet i forhold til kostnader ved eventuell innleie av vikar for fastlege, og vikarer for andre vakante stillinger innenfor helse/pleie/omsorg og administrasjon.
- Kommunestyret må få en fullstendig oversikt over personellmangel i kommunen. Det må også legges fram en oversikt over hvilke stillinger som er utlyst pr. dato, og hvilke ansettelser som er foretatt i 2024.
- Det må sikres at arbeidsmiljøloven følges i forhold til ansatte, også de sykmeldte og de som har levert oppsigelse.
- For at vi skal lykkes med å stå sammen i omstillingsprosessen må løpende og lettfattelig informasjon prioriteres høyt. Dette gjelder innad i organisasjonen, så vel som ut til befolkningen. Kommunens FB side må brukes aktivt i fortsettelsen av arbeidet.
- Det bør utarbeides en oversikt over oppgaver som kan løses ved at kommunen tar initiativ i forhold til både personlig og organisert frivillighet i kommunen.
Dette behøver ikke nødvendigvis stjele særlig mye tid, eller forsinke prosessen nevneverdig. Vi tror at folk i Moskenes har både styrken og omstillingsevnen som skal til for at dette skal lykkes. Men da må de inviteres til deltagelse og samspill.
Noen ganger krever det mot å stoppe opp og se seg tilbake, særlig hvis man har det travelt. Men det kan lønne seg hvis man ønsker å gå sammen fremover.
Runa Schjølberg og Marlene Sæthre,
på vegne av Moskenes SV
