Dette er talen til Flakstad-ordfører Einar Benjaminsen på 17. mai.
Gratulerer med dagen alle sammen. I fjor var jeg på Solhøgda og holdt tale 17. mai, der fortalte jeg om historien til Solhøgda, og den frivillighet som hadde vært med på å få bygd sykehjemmet.
Historie vet jo mange ligger mitt hjerte nær, så i dag har jeg skrevet en tale
som tar utgangspunkt i at det er 210 år siden 17. mai 1814, og sette ord på hva som samtidig
skjedde i Flakstad. Og ikke minst hvorfor det var bra at Norge fikk på plass egen grunnlov og
ble et selvstendig land i 1814.
17. mai er Norges grunnlovs dag, datoen da Riksforsamlingen med 112 representanter underskrev den grunnlov som hadde blitt forhandlet frem på Eidsvoll fra 10. april frem til 17. mai 1814, og Norge igjen ble en selvstendig stat etter over 400 år under dansk styre.
I år er det 210 år siden disse 112 mennene møtte på Eidsvoll. Innkallingen kom fra prins Christian Fredrik som var da var stattholder i Norge. Han ville heller ha et selvstendig Norge enn et Norge under Svensk styre slik det hadde blitt vedtatt ved Kielfreden 14. januar 1814, der Danmark ved kong Fredrik VI ble tvunget til å overgi Norge til Sverige. Men reising og postgang var ikke like effektivt i 1814 som i 2024. Og dermed møtte ingen fra Nordland, Troms eller Finnmark på Eidsvoll, og fikk være med på å undertegne Norges nye grunnlov.
De lange avstandene og storm på kysten gjorde at posten som fraktet befaling og instruks om valg, først nådde fram til Nordland den 20. mars. Men selv om befalingene omsider kom fram, var det noe ganske annet å avvikle valg i Nord-Norge på vårparten, enn det hadde vært i sør. I Nordland var mange av mennene opptatt på Lofotfisket i mars og april 1814.
Dermed var de langt vekk hjemmefra, og siden lokalvalgene måtte skje i kirken der man hørte til, kunne ikke valg holdes før mennene var hjemme igjen fra fisket.
I Flakstad ble det ikke holdt et ordinert valgmannsvalg, men sokneprest Westervaldt hadde like fullt skrevet et brev på vegne av Flakstads befolkning og menighet til prins Christian Frederik der han og 11 andre menn den 12. mai 1814 skrev under å bekjenne menighetens troskap og hyllest til prinsen som stod i spissen for kampen for et selvstendig Norge.
De siste årene før 1814 hadde vært harde for befolkningen i Flakstad. Blokkeringen av Norge under Napoleonskrigen hadde ført til hunger og nød på grunn av at mange basisvarer manglet. Dårlige år under fiske førte videre til at kostholdet ble ensidig for mange, og førte dermed til sykdom og død for mange i både Flakstad og Moskenes. I tillegg var det vanskelig å omsette fisk og andre varer en tidligere hadde solgt til Bergen for videre eksport til kontinentet, dermed kom det få inntekter inn. Den lokale nøden og situasjonen blir godt beskrevet av sogneprest Westervaldt i det brevet han hadde utarbeidet på vegne av befolkningen, men de hyller også lederen for et selvstendig Norge og utrykker sin troskap til kampen for et selvstendig Norge.
BREVET FRA FLAKSTAD:
Aller Underdanigst Adresse
Til Ædle Prinds Christian Norges Regent!
Som Hans Høyhet Prinds Christian Norges Regent kan gjøre sig Hvis Regning paa
Flachstads Almues ubrødelige Troskab og Hengivenhed, mod dig og deres Fødeland, at ville
med yderste Krafts Anstrængelse indtil at Opofre Liv og Blod for at forsvare Norges Frihed
Selvstendighed og Hæder mod en fremmed ure(t)messig Magts Overvold, der vil
underkaste os sit Regimente og Aag, som Nordmanden stedse har afskyet og endnu afskyer.
Hvor paa vi og paa den for Norges Sag Anbefalede Bede-Dag, har aflagt vort Eedelige
Vidnesbyrd. Saa forvisser vi os og, aller underdanigst om, at du Ædle Fyrste; vil henvende
din opmærksomhed paa dette trængende Land, som under denne langvarige trykkende
Krigs Periode er nedsynket i den yderste Armod og Elendighed har lidt og endnu lider den
største trang og mangel ikke nok paa alle de til Livets Beqvemmeligheder henhørende Ting,
men mer endog paa de til sammes Ophold uundværligste Fødemidler, hvorover mange af
Hungeren ere hendøde og endnu døer, og seer vi end en større Nød i møde, da dette Aars
Vinter-Fiskerie saa aldeles mislingede, af ifald, intet undsetnings Korn kommer vort Land til
understøttelse, maae vi berede os til forestaaende Vinter at vorde Offere for Hungerens
Sverd. Hvorfore vil du see din undersaatteres Existance og Liv Conserveret maa du bære
omsorg for at Magasin-Gods til anstunde Høst d: A: maatte vorde vor Egn tilførdt, hvoraf
endhver Familie kunde Erholde saa meget Levemedler, som vilde være tilstrækkeligt for
dens Ophold i det mindste Vinteren over.
Endelig øndsker og beder vi den Aller Høyeste, vil give dig Hæld til stedse at føre dit
Regimente til hans Ære og din og Undersaatternes Glæde.
Flachstad den 12dt Maij 1814
J. S: Westervaldt,
Sogne Præst til Flagstad i Lofoden under Nordlands Amt.
Nils Olsen Lund, Strømøen
Lieutenant Johan Julius Westervaldt, Bonde paa gaarden Flagstad
Peder Hagen, Skolemester og Kirkesanger for Flachstad Sogn, boende sammestedts.
Torsten Iversen, Lænsmand for Flagstad og Moskenes Fierdinger
Boende paa Gaard: Ramberg
Medhjelper Johannes Hemmingsen, Bøe
Medhielper Petter Bentsen, Wareydet
Christen Biørnsen, Boende paa Wegtten Comesionlem.
Christopher Pedersen, Gaardmand bonde Paa Vareyde
Biørn Christensen, Boende paa gaarden Wegtten
Jacob Jacobsen, Sielfiorden
Andreas Mortensen, Bonde paa Nor Mevalle.
Jeg hadde lyst til å lese dette brevet og fortelle denne historien av flere grunner. For det første setter det inn hva som skjedde i Flakstad da Norge fikk sin grunnlov i 1814. Vi ser også at lokalbefolkningen støttet det som skjedde på Eidsvoll selv om de selv ikke fikk valgt og sendt noen representanter til Riksforsamlingen. Det tredje som igjen er aktuelt i Europa er at lokalbefolkningen i 1814 sier at krig ikke er bra, og at krigens konsekvenser rammer hardt.
For i likhet med disse 12 mennene i Flakstad fra 1814, og de 112 representantene som fikk æren av å møte på Eidsvoll 17. mai 1814 er jeg glade for at vi har en egen grunnlov i et selvstendig Norge. De hadde sette hva krig førte til og ønsket et fritt Norge. Enda i dag, i 2024 lever mange i diktaturer rundt omkring i verden, og kan ikke si hva de mener uten å havne i fengsel. Vi har jo i Flakstad tatt imot mange flykninger fra Ukraina det siste året, og jeg sender dem en særlig hilsen i dag.
Min konklusjon blir at når vi feirer grunnloven vår med pølser, is og brus 17. mai i år – bør vi kanskje sende en ekstra takknemlig tanke til de som skrev grunnloven og gjorde sine valg for 210 år siden.
Gratulerer med dagen!
