Dette er hovedtalen på 17. mai i Moskenes.
Forrige uke skulle jeg lære 1. og 2. klasse om hvorfor vi feirer 17. mai. Når jeg spurte hvorfor de trodde vi feiret, kom det ganske varierte svar: «fordi eg har bursdag», «vi feirer bunad», «for vi skal spise is og kake», «fordi det er Norges bursdag». Jeg måtte etter hvert «skuffe» dem og forklare at dagen ikke bare handler om is og kake.
Jeg fortalte dem om hvordan 112 menn samlet seg i 1814, for 210 år siden, for å skrive noe som het en grunnlov, en lov som inneholder grunnleggende regler om et lands statsform og politiske system. Og denne skulle bidra til et fritt Norge, drevet av demokrati. Første hånd ble reist, og jeg var veldig spent på hva spørsmålet skulle være.
«Var du der, Maria?» Nei, sa jeg før jeg ble avbrutt
«Nei, fordi det var kun menn som fikk skrive»
«Neiiiiii, det er ikke derfor… Ingen fra Nord-Norge fikk være med.»
Som forsåvidt var to gode begrunnelser. En siste hånd ble hevet. Nå kom det, tenkte jeg, noen som skulle påpeke at jeg ikke var gammel nok til å ha fått to bursdagsgratulasjoner fra kongen.
«Maria, jeg tror Norge hadde vært bedre om folk fra Moskenes hadde vært med».
Det er ingen hemmelighet at vi i Moskenes har våre utfordringer, og det har vi. Vi er en liten kommune med begrensede ressurser og få innbyggere, men med et enormt press. Selv da jeg gikk på skole her, hadde jeg mine ting jeg følte jeg kunne klage på. Men etter å ha vært borte i 3 år og kommet tilbake, har jeg sett Moskenes i et helt annet lys.
Som barn i Moskenes vokser du opp ved kaia, opp i trærne, bruker fjellene som akebakke om vinteren. Du lærer å jobbe tidlig, kjær tunga. Tradisjon. Slik som jeg gjorde, slik som mamma gjorde. Mamma kjøpte en bibel med sine første tungeskjærings penger, mens jeg kjøpte en iPhone X. Så noen gensrasjonsforskjeller er det.
På skolen lærer du å ta ansvar; du lærer tidlig at du må delta. Du lærer viktigheten av å være med og bidra i et samfunn. Du må bli løsningsorientert. Du kan bli med i politikken, være ungdomsrepresentant og elevrådsleder. Du kan hjelper til med lysavndringa eller organiserer aktiviteter for de yngre og eldre.
Når du blir ungdom flytter du hjemmefra, bor på hybel, lærer deg å vaske klær selv etter å ha krympet en ullgenser eller to. Du lærer å bli selvstendig tidlig. Tiden flyr av gårde. Plutselig er du 18 år og svinger deg rundt på dansegulvet på MarenAnna, bare noen måneder unna å sette foten din ut i den store verden. Kanskje du blir der, eller vender du tilbake.
Nå når jeg snart skal flytte, har jeg innsett hvor heldig jeg egentlig har vært. Jeg føler meg utrolig heldig som fikk vokse opp i denne kommunen, hvis ikke, hadde jeg vært foruten av en iPhone X, foruten det ansvar og engasjement jeg har lært å ha, foruten erfaringen av å jobbe med de fineste ungene i verden, som jeg har lært meg å bli så utrolig stolt og glad i.
Så nå når jeg drar, tenker jeg ikke på at vi er en liten kommune med begrensede ressurser og få innbyggere, med et enormt press. Men, på hvor utrolig mange dyktige folk vi har, hvor mye engasjement og omsorg vi har. Ungene vi har, mulighetene vi har. Og, alt vi får til når vi står sammen.
Så da man da ska komme til å svare på om Norge ville vært bedre om folk fra Moskenes hadde vært med å skrive grunnloven i 1814, så er mitt svar ja. Det hadde kanskje tatt litt ekstra tid å få vedtakene gjennomført, men til slutt tror jeg vi ville fått et godt resultat.
Så la oss feire de flotte menneskene vi har og mulighetene vi har!
Gratulerer med dagen!
