- Etter nok en nyttårsfeiring ser vi skadevirkningene etter fyrverkeri. I tillegg til skadevirkninger fra ordinært fyrverkeri registrerer man nok en gang ødeleggelsene ved ulovlig bruk av nødraketter, sier han. 

Nyttårsaften landet en nødrakett på kunstgressbanen på Røst og brant hull i dekket. Det vil koste flere titalls tusen kroner å reparere denne skaden. Dette er dessverre ikke enestående. Konsekvensene med feil bruk av nødraketter er mange rundt omkring, ifølge brannsjefen.

- Nødraketter er ekstremt brannfarlige og utgjør en stor sikkerhetsrisiko både i bebygde strøk og i tørt terreng. De fleste brannvesnene langs kysten har i mange år måtte rykke ut til både gressbranner og andre branner forårsaket av nødraketter på nyttårsaften. Nødrakettene har med andre ord påført samfunnet betydelige utgifter, fortsetter han.

Selv om temaet er brakt på bane tidligere er det fortsatt like aktuelt.
- Årsaken til dette er at det tilsynelatende fortsatt hersker en villfarelse blant båteiere og andre at det er lov å sende opp utrangerte nødraketter på nyttårsaften. Dette til tross for at både brannvernmyndigheter, sjøfartsmyndigheter og hovedredningssentralen har advart mot dette. Det er sågar sagt i klartekst at dette er å anse som lovbrudd, noe som også fremkommer i Straffelovens bestemmelser at denne type bruk av nødsignal er ulovlig, og at dette kan staffes med bøter eller fengsel, fortsetter han.

God trening?
Det argumenteres fra enkelte hold at det er god trening for fiskere og mannskap å skyte opp utrangerte nødraketter på nyttårsaften.

- At fiskere og andre trenger å øve på sikkerhetsprosedyrer og utstyr er det ikke tvil om, sier Pedersen.

- Det kan faktisk utgjøre forskjellen mellom liv og død at en fisker er i stand til å utføre de riktige grepene i en nødsituasjon. Men at nyttårsaften er det riktige tidspunktet for øving med utrangert nødutstyr stiller jeg meg tvilende til. Slik trening bør foregå i tilrettelagte rammer hvor man ikke rammer uskyldig tredjepart eller påfører samfunnet ekstra utgifter i form av unødvendig utkalling av beredskapsressurser. Utrangert utstyr bør selvfølgelig leveres tilbake til leverandør ved fornying av nødraketter og bluss, sier han.

Holdningsendring
Fiskere og annet maritimt personell gjennomgår grundige sikkerhetsopplæringer for å ivareta egen sikkerhet på sjøen. Bruk av nødraketter og nødbluss inngår som en naturlig del av denne opplæringen. Spørsmålet er om sikkerhetskursene fokuserer nok på sikkerheten for de som uskyldig rammes av en utrangerte nødraketter som lander nær huset sitt?

- Det er kanskje opplagt at ulovlig bruk av nødraketter er en politisak. Politiet alene vil ikke klare å få bukt med dette og man bør derfor få til en holdningsendring hos brukerne.

Brannsjef Tom Ragnar Pedersen foreslår derfor følgende tiltak:

1. Brannvernmyndigheter og sjøfartsmyndigheter bør gå i dialog med maritime og fiskerorganisasjoner for å få til en holdningsendring. Det bør være et selvfølgelig mål at utrangert nødutstyr ikke skal benyttes i forbindelse med nyttårsfeiring, men innleveres til destruksjon. Sikkerheten for tredjepart bør være i fokus.
2. Sikkerhetsopplæringen for fiskere og maritimt personell må fokusere sterkere på sikkerheten for omgivelsene som rammes av bruk av utrangert nødutstyr. Det må fremkomme hva som er den enkeltes ansvar og hva som er konsekvenser ved ulovlig bruk.