- Et kjærkomment tilfelle av menneskelighet

Av Benjamin Einarsen
23.09.2018 11:30 - OPPDATERT 24.09.2018 09:50

REISEBREV: Musiker og rektor, Ole Gunnar Søstrand, besøkte i sommer countrymusikkens fødeland. Her følger tredje og siste del av hans reisebrev derifra.

Les første del av reisebrevet her.

Les andre del av reisebrevet her.

Old Trolley Tours. En liten times rundtur i Nashville, innom en del av severdighetene. Music Row ble mitt favorittsted. Det finnes bilder av Elvis Presley, hvor han sitter ved et svømmebasseng formet som en gitar. Nei, bildene er ikke fra Graceland, men fra Nashville. Sjåføren på rundturen sa tydelig fra om at han hadde ikke lov til å be oss reise oss i bussen for å ta bilder av bassenget mens han stoppet opp noen sekunder. Alle reiste seg for å ta bilder.

Music Row består av studioer langs hele veien, men nesten ingen ser ut som noe annet enn bolighus. Området er definert i byplanen som boliger, så derfor må alle bygningene se ut som vanlige hus. Zach Brown Band har et eget studio i Nashville, og de er visstnok der og gjør opptak for tida. Jeg burde satt utenfor, klar med kamera. Men, det blir for varmt!

Norske aner

Bobby’s Idle Hour. Den eneste baren på Music Row, følgelig også den beste. Det selges ikke noe sterkere enn øl her inne, og prisene er en femtedel av resten av Nashville. Her møtes artister og songwriters, wannabe’s, og en og annen turist som hopper av bussen. Jonathan Long er innehaver, og kona hans, Lorraine var glad for å treffe folk fra Norge. Hun har norske aner og drømmer om å besøke sine forfedres fedreland.

Jonathan er en habil låtskriver, og han skriver om det han synes er viktig. Som livet, om menneskeverd, om kjærlighet, om alt det en countrysang skal inneholde. Det er sikkert noe om en død hund og et fengsel også i alle tekstene hans, og ganske sikkert om en bil som har brutt sammen også. Vi var nesten alene i baren da Jonathan lånte meg gitaren og ba meg gå på scenen for å ta en låt. Den ene ble til 3-4, og det var tid for å komme seg videre.

Turens beste opplevelse

Dagen etter var det gig med en kar som heter Ray Sisk. Bernie Nelson var også der, begge kjente låtskrivere for artister som Vince Gill, Toby Keith, og mange, mange flere. Jonathan hadde snakket med Ray, som igjen ville ha meg opp på scenen for å synge et par sanger. Det kan bare beskrives som stort. Sannsynligvis min beste opplevelse på hele turen!

Reisebrevet fortsetter under bildet.

The Nashville Palace, hvor Randy Travis startet sin karriere som kokk og oppvaskgutt.

Varmt og fort

Tennessee har mye å by på, så en tur til Chattanooga var på sin plass. Raskeste rute tar ca. 2 timer. Det er noe spesielt å kjøre på interstate highways. Først og fremst så ligger det dekkgummi langs hele veien, sannsynligvis som en følge av feil lufttrykk og intens hete. Temperaturen lå mellom 33 og 37 grader. Har du noensinne opplevd ei bikkje som er nærgående, og som på død og liv skal stikke snuten sin på steder der den ikke har noe å gjøre?

Mens man suser nedover veien i 90 – 100 km/t, og gjerne har en trailer på hver side av bilen, så kan det være ubehagelig med tanke på all dekkgummien som man ser i veikanten. Skulle ett av dekkene som er i nærheten av egen bil finne på å stikke av, så vil det ikke være spesielt moro å være i nærheten. Når så i tillegg bakspeilet fylles opp med krom fra traileren som ligger rett bak, så er tankene mine fort tilbake til den nærgående bikkja.

Dyr drikke til (håpe)fulle turister

Skulle man være så uheldig å svelge en mynt, så er det ikke noe problem her i USA. Her får de penger ut av alle. Det skal tipses for alt mulig, og det tas bilder av turister, som tilbys for 25$. Det er grenser for hvor mange bilder man ønsker av seg selv, like bilder, bare med en annen bakgrunn. Inne på The Johnny Cash Museum kunne man også få bilder hvor man poserte sammen med Johnny Cash. Ingenting er umulig i USA.

Broadway har om lag 30 barer, nesten alle med minimum 3 etasjer, og hver etasje har sin egen scene. Hver scene tilbyr livemusikk fra tidlig morgen til stengetid. Sammen med barer på hjul, sykkelbarer, you name it, så er det et svare leven nesten 24/7. Muligheten for å slå gjennom som artist er vel tilnærmet som å vinne i lotto. Folk håper på å treffe kjendiser. Ole Red, er Blake Sheltons bar, FGL tilhører Florida Gorgia Line. Alan Jackson, Dierks Bentley, Jimmy Buffet, Luke Bryant er blant andre som har egne barer langs Broadway, ofte serveres dårlig mat og dyr drikke til (håpe)fulle turister og tilreisende.

Ingen fan av Trump

To museer pr. dag er grensen for hva jeg klarer å absorbere. Mengden informasjon er uendelig, og for en nerd som meg, så er det minst like spennende å rusle rundt og kjenne igjen stedsnavn fra sangtekster. Besøket på Rymans Auditorium var verdt prisen. Bygningen åpnet i 1892 som Union Gospel Tabernacle og skulle være et møtelokale for vekkelsespredikanten Samuel Porter Jones. Etter Rymans død, ble det gitt dagens navn som en oppkalling etter ham.

Etter at Grand Ole Opry flyttet fra bygningen i 1974, sto den en periode til forfall, fram til Emmylou Harris tok initiativ til å få satt den i stand. Hennes arbeid her endte blant annet med albumet At the Ryman fra 1992. I 1994 ble bygget offisielt gjenåpnet, som konsertlokale og museum. Muligheten til å spille inn en sang i studioet der ble uimotståelig.

Etter endt innspilling spurte studioteknikeren om hvordan verden utenfor opplevde Donald Trump. Man vil jo gjerne unngå å tråkke noen på tærne, så svaret mitt var at jeg personlig ikke var noen stor fan av ham. Det viste seg at vi i alle fall var to i studioet som var enige om den saken. «Halvparten av befolkningen i USA er pro-Trump, mens den andre halvparten er imot ham. Jeg frykter en ny borgerkrig som følge av hans politikk». Ikke noen lyse utsikter der altså.

Skillet mellom fattig og rik

Det er snart tid for å starte turen tilbake til Washington D.C. «Please don’t drive after dark» er bønnen fra kveldens kelner på hotellet. På turen tilbake til Nashville fra Chattanooga bare for et par dager siden, så ble to mennesker skutt bare 10 km herfra, omtrent på den tiden som undertegnede passerte. Helt ok å være innlosjert på hotell etter mørkets frembrudd da.

Noe som er påfallende når man kjører gjennom disse delene av USA er ulikhetene mellom fattig og rik. Langs hele ruta ligger det små hus, som er prefabrikkerte og enten heist på plass, eller trukket på hjul til dit de står. Det er for kostbart å bore seg ned i bakken så finnes nesten ikke hus som har kjeller her. Grunnen består av kalkstein og skifer, og ble formet i jordens oldtid. Disse spesielle formasjonene ser man gjennom hele veien gjennom Tennessee, Kentucky, Vest-Virginia og Virginia.

På tur langs Ohio River, så oppleves fattigdommen nesten påtrengende noen steder. Falleferdige hus, med til dels velholdte plener, pryder veien østover. Langs veien er det også nok av bygninger som naturen er på god vei til å kreve tilbake.

Bak boltete dører

Europeiske og britiske stedsnavn dukker opp som perler på en snor. Aberdeen, Manchester og Rome er noen av stedene man må gjennom på tur fra Maysville til Portsmouth. Overnatting i Portsmouth på et sted kalt Four Keys Motel, som har en forholdsvis grei score i hotels.com-appen.

Dersom man er fan av Colombo, en amerikansk detektivhelt fra 70-tallet, eller en gangsterfilm fra 90-tallet, så er dette stedet å være. Ellers skal man la være! Siden det bare var snakk om å sove noen timer før ferden skulle gå videre, så ble døra låst og boltet. Den bar tydelig preg av å ha vært utsatt for brutal inntrengning fra tidligere besøk.

BremseavstikkereMonument over fredsavtale mellom Cherokee-stammen og USA.

Kl. 05.30 neste morgen var det på tide å ta turen videre østover gjennom Ohio, og inn i Vest-Virginia. Her endret landskapet seg, og gjennom Appalachene, som strekker seg fra Canada i nord, ned til Alabama i sør. Fjellområdene er skogbelagte, og mens man hjemme i Norge kanskje ville lagt veien gjennom, så gikk den her opp og ned lange, slake og uendelige åssider. Rett som det var dukket det opp avstikkere langs åssidene, bare sånn i tilfelle en trailer skal miste bremsene, og trenger noe å stoppe mot. Eller i.

Mangel på gjestfrihet

Siste dag tilbringes hovedsakelig på sightseeingbuss i Washington D.C. Varmen er uutholdelig, selv om Donald er i Finland. Folk er mindre gjestfrie, det er lengre mellom de gode og interessante samtalene. Faktisk er det lengre mellom samtalene, med unntak av servitøren på Hard Rock Cafe. Men hun var sannsynligvis ute etter tips. Uansett et kjærkomment tilfelle av menneskelighet.

D.C blir neppe noe reisemål i nærmeste fremtid. Det skal uansett bli godt å komme hjem! Hjem til grovbrød og fornuftige temperaturer. Hjem til jobb og kjente omgivelser. Hjem til offentlige toaletter som ikke har to tommers innsyn rundt dørene. Åja, det minner meg på en ting. Sjekk at døra er gått skikkelig i lås før du setter deg!

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.