Illustrasjonsfoto fra en finsk oppdretter. Foto: Oikeutta eläimille

En god deal for pelsdyroppdretterne

Skrevet av Leserinnlegg
07.11.2019 10:15

Pelsdyroppdretterne er lovet 505 millioner kroner, og seks års avviklingsperiode. De krever likevel mer penger fra fellesskapet.

På vegne av dyrene vil vi derfor nyansere med noen faktaopplysninger.

Bare det siste tiåret har drøye sytti prosent av oppdretterne avviklet. Fremskriver man tallene fra siste tiår, ville halvparten av dagens pelsfarmer vært avviklet i Norge i 2025. Avvikling på grunn av dårlig marked ville ikke gitt hverken kompensasjon eller omstillingsstøtte. For halvparten, rundt 84 stykker, er dette altså en ren gavepakke.

Stortinget valgte å avvikle pelsdyroppdrett ved å innføre forbud, ærlig og tydelig.

I stedet kunne de gjort som Sverige, og stilt så strenge krav til dyrevelferden at det ble umulig å drive. Stortinget kunne innført strengere krav gradvis, og latt oppdretterne tilpasse seg uten økonomisk støtte.

En slik avvikling kunne også skjedd som følge av strengere miljøkrav. Utkast til ny gjødselforskrift foreslo nettopp dette. Gjennomføringen av et slikt krav ville ført til at alle revefarmene måtte rives og bygges opp. Halvparten av minkfarmene ville fått store investeringer. Noen ville sikkert klart å drive videre, men med de lave skinnprisene som er nå ville mange måttet avvikle. Heller ikke skjerpede miljøkrav ville utløst noen kompensasjon.

Justisdepartementet har vurdert at Stortinget lovlig kan avvikle pelsdyroppdrettet. Pelsdyroppdretterne har heller ikke juridisk krav på erstatning. Stortinget har likevel valgt å gi dem både overgangstid og kompensasjon.

I løpet av det siste tiåret har kritikken mot pelsdyroppdrett økt i styrke. Avsløringer av grove lovbrudd og rutineproblemer har blitt vist på tv så alle kan se. Veterinærinstituttet har tatt til orde for avvikling, og flere partier har vedtatt at de ønsker forbud.

Som Justisdepartementet skriver; "Hele situasjonen har gitt de som driver pelsdyroppdrett, oppfordring over tid til å vurdere fortsatt drift eller andre former for virksomhet, eventuelt spredning av risikoen."

I denne tiden har likevel noen få valgt å investere millioner av kroner i nye bur. Spørsmålet er hvor mye fellesskapet skal betale for å hjelpe dem nå. Det er stor variasjon i hvor mye gjeld pelsdyroppdretterne har. Noen har svært stor gjeld. Andre har minimalt å tape, og oppnår så lave inntekter at det lønner seg for dem å gå over i annen jobb.

Dyrevernalliansen mener at Stortingets tilbud er raust. Vi anbefaler nå myndighetene å vente å se hvordan ordningen slår ut. Det viktigste er at avviklingen kommer raskt i gang for de som ønsker det.

Skrevet av kommunikasjonsleder og jurist i
Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.