Her er 10.klassen ved Inndyr skole på tur i tåke og regn. Turen er en investering i gode læringssituasjoner senere i skoleåret.

En skole tilpasset alle elevene

Skrevet av Leserinnlegg
20.11.2020 08:05 - OPPDATERT 20.11.2020 13:22

Vi har et skolesystem som passer for 75 % av våre barn. I hvert norsk årskull velger 10-15.000 elever å avslutte videregående skole. I tillegg er det tusener som ikke består avsluttende eksamen.

Professor Arne Nikolaisen Jordet har i år gitt ut boka «Annerkjennelse i skolen». Her søker han svar på spørsmålet om det er skolen som må tilpasse seg eleven eller eleven som må tilpasse seg skolen. Svaret hans er entydig: i den norske fellesskolen som er forpliktet på tilpasset opplæring, er det skolen og skolens aktører som må gå i seg selv og endre sin tenkning og praksis slik at alle elever får muligheter til å lykkes. For skolen skal møte og anerkjenne alle elever slik de er når de kommer til skolen. Det er skolens samfunnsoppdrag.

Med støtte fra norsk og internasjonal skoleforskning og pedagogisk teori viser Jordet hvordan mange elever opplever en snikende marginalisering som ofte begynner tidlig i skoleløpet og som ender med en flukt fra skolens sosiale rammer. For mange fører dette til en ensom tilværelse på gutte-eller jenterommet.

De fleste elevene kjeder seg på skolen
Jordet påpeker det faktum at et sted mellom 50 – 70% av elevene i grunnskolen uttrykker at de kjeder seg på skolen. Likeså svare 3 av 4 ungdomsskoleelever at de synes skolen er for teoretisk. Kjedsomhet kan være en spire til aktivitet og kreativitet, men innenfor klasserommets fire vegger har eleven kun to valg: enten søker de tilflukt inn i sin egen tankeverden eller de velger utagerende og forstyrrende adferd. Likeså lever vi i ei tid der eleven har lært seg umiddelbar tilfredsstillelse ved bruk av digitale medier. Forutsetning for all læring er at elevene er engasjert. Den kjente skoleforskeren Johan Hattie kaller elevers kjedsomhet og lave skolefaglige engasjement for «the engagements problem». I boka søker Jordet svar på nettopp hvordan skolen skal kunne skape engasjement for læring hos alle elevene. Gjennom grundig gjennomgang av relevant forskning kombinert med egne analyser, gir Jordet retning for en skole tilpasset eleven.

Vi må investere i å bygge relasjoner
En viktig forutsetning for å kunne nå alle elevene er at læreren har evne til- og tar seg tid til å skape gode relasjoner til hver enkelt elev. Forskning viser at det er helt avgjørende for elevenes faglige og sosiale læring. Å investere i relasjonsbyggende aktiviteter gir «kapital» til å møte perioder der eleven strever. Lærere som har hatt klassen med på overnattingstur vet hva dette dreier seg om.

Å like elever
I størstedelen av boka begrunner og beskriver Jordet hvordan skolen og lærerne må søke å utøve en anerkjennende væremåte i møte med elevene. I korthet påpeker han viktigheten av at læreren er i stand til å se, lytte, forstå, akseptere og undre seg sammen med eleven. Likeså at læreren er ekte interessert i eleven som individ og ikke bare i elevens faglige prestasjoner. Læreren må ha en ektefølt kjærlighet til hvert enkelt barn. Hans beskrivelser minner oss om disse ordene hentet Jens Bjørnboes bok Jonas: «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn . Og er han ikke glad i barn, da må han lære det.»

Må flytte undervisningen ut av klasserommet
Norsk skole bygger på tradisjoner fra den tid skolen ble etablert på 1700-tallet. Jordet påpeker at dagens skole fortsatt preges av en hverdag med stillesitting og læring gjennom lytting og tekststudier. Med omfattende referanser til fag- og forskningslitteraturen viser han hvordan skolen kan dreie opplæringen i en mer elevaktiv retning som gir elevene muligheter til å utfolde sin skapende og utforskende natur. Det er å anerkjenne elevene. Videre påpeker han det faktum at mange elever opplever stort prestasjonspress (60% av jentene i ungdomsskolen) og at mange strever faglig. Jordet påpeker viktigheten av at all undervisning bygger på elevens erfaringsverden og at eleven ikke bare vet hva målet med undervisningen er, men også hvorfor eleven skal lære dette. Med henvisning til John Hattie og til pedagogisk psykologi viser Jordet at dette er kjernen i en anerkjennende pedagogikk: evnen til «å se læringen gjennom elevens øyne». Eleven må inviteres til å bli deltaker i egen læring. For å lykkes må læreren søke kunnskap om hver enkelt elevs hverdag og tankeverden, og bygge sin undervisning på denne. Varierte og praktiske læringsformer er avgjørende. I tidligere arbeider har Jordet påpekt viktigheten av å flytte opplæringen ut av klasserommet som er én av mange måter å møte elevene med anerkjennelse på.

Fra politiske vedtak til løsninger som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
Å finne løsninger på frafallsproblematikken i videregående skole har til nå vært overlatt til politikerne. I ti-år etter ti-år er det kommet utallige politiske beslutninger som skal løse denne: 6-åringene kom inn i skolen, obligatorisk oppmøte, masterkrav for lærere, 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, nye læreplaner og en serie nye rammeplaner for grunnskolelærerutdanningen. Det meste er innført uten at det evalueres. Nå er tiden moden for at endringer skjer på bakgrunn av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Skolens nye læreplan (fagfornyelsen) som ble innført høsten 2020 gir sterke føringer for endring av skolen. Arne Nikolaisen Jordet sin bok «Annerkjennelse i skolen» er et særlig viktig bidrag i den fornyelsen av skolen som denne læreplanen legger opp til. Dette er avgjørende for at vi ikke også i fremtiden skal ha en ¾ skole og dermed på sikt kunne få et ¾ samfunn.

Les mer om:

Leserinnlegg
Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.