Leder for Stamsund Internasjonale Teaterfestival, Thorbjørn Gabrielsen, holder ikke åpningstalen på kaia i år, men på Facebook.

Holder åpningstale for publikum som ikke kom

Skrevet av Hege Dahl
28.05.2020 13:27 - OPPDATERT 28.05.2020 19:34

Thorbjørn Gabrielsen holder åpningstale for Stamsund Internasjonale Teaterfestival, som i år har 20-årsjubileum. Like uvanlig som dette året, er det en uvanlig tale.

Det eneste som er som vanlig i år er at teatersjef og festival-leder, Thorbjørn Gabrielsen, holder åpningstalen. Dette vanligvis så sikre tegnet på sommer i teaterbygda Stamsund skjer ellers på hurtigrutekaia med Gabrielsen på scenen med rosa fjærboa og rosa neggellakk eller er oppe i en lift med David Bowie over høyttaleren. I år holdes talen hjemmefra, på Facebook. Litt mindre smilende og ekstravagant innleder han talen med å synge noen strofer fra en gammel låt. 

«Here I am in the wind again
Blowing where it takes me
But with a few cigarettes and a bottle of wine
I Will pull my life together».

Fritt oversatt til norsk: Her er jeg i vinden igjen. Jeg blåser dit den tar meg. Men med noen sigaretter og ei flaske vin, drar jeg livet på plass igjen. 

«Åpningstale. Stamsund Teaterfestival 2020
Stamsund Teaterfestival har alltid forsøkt å holde fokus på den kunsten som ligger foran oss, den som vi ennå ikke helt vet hvordan er, den som er på vei til å bli til. Den kunsten som overrasker oss med nye opplevelser, utfordrer oss til å tenke utenfor de vante mønstrene og setter oss på sporet av en verden der mennesker, dyr og planter har bedre forutsetninger for sameksistens enn i dag. Vår jobb er å være til stede, inspirere, støtte og samarbeide med de kunstnere som tar risikoen ved å jobbe med denne type kunst og som omfavner fallhøyden ved å begi seg ut i det ukjente.

Vi har pult vår mor og drept vår far. Eller vi har kanskje drept vår mor og pult vår far. Når dette går opp for oss, rykkes teppet vekk under føttene våre for en liten stund. Man blir hengene i løse lufta. Det vanskelig å hvite hva som er opp og hva som er ned. Hva som er fortid og hva som er fremtid. Hva som er modig og hva som er feigt.

Hva skal vi gjøre nå? Skal vi følge førsteimpulsen og eksponeringsbehovet vårt å styrke kapitalistene i Silicon Vally?

Vi må klare å stå i dette og kjenne på mulighetene uten å rykke tilbake til en virkelighet som ikke lengre finnes, og som vi heller ikke ønsker skal finnes. Scenekunst er krisenes kunstform, den er rigget for å virke gjennom og i forlengelsen av kriser. Det er da den har sitt største potensial og sin beste mulighet. Det må vi ikke glemme.

Akkurat nå Skulle Stamsund Teaterfestival  åpnet for 20. gang. Alle spillelokaler skulle ha vert ferdig rigget. Kunstnerne skulle ha vert på plass. Vi skulle nettopp ha gått i parade gjennom fiskeværet og Stamsund hornmusikk skulle akkurat ha spilt sin siste tone. Ordføreren skulle stått på hurtigrutekaia med ordførerkjedet sitt for å ønske velkommen. Gratis is til alle barn. Alle skulle ha vert med - og til og med været skulle ha vært bra.

Alt ville gått knirkefritt siden vi hadde verdens beste teknikere og verdens beste kontorstab og et fantastisk knippe kunstnere med oss.

Tusen takk til Norsk kulturråd, Nordland fylkeskommune, Vestvågøy kommune, sponsorer, kunstnere og publikum, for deres tålmodighet med oss.
Vi savner dere alle sammen!
Vi lover å komme tilbake».

Kunsten som ikke ble
- Hvor hentet du det verset du sang før du gikk igang med talen?
- Det var fra en gammel poplåt fra 70-tallet, Life aint easy med Dr. Hook and the medicine show. Man må jo gjøre noe for å fange interessen på internett.

[annonse]
- Det var en fin tale. Det er rart med tradisjoner, det var nesten som å være på kaia. - Takk. Ja, akkurat nå skulle vi løpt rundt og hatt to hundre artister her. I stedet sitter vi og drikker kaffe og lurer på om vi skal dra til Leknes å drikke litt kaffe der også. Det er veldig rart, vi er som inne i en osteklokke. 

20-årsjubileum
Det var på toppen av alt et jubileum som dalte ned som en slunken ballong. Årets festivalen skulle være den største på lenge, etter at programmet har vært på litt færre sider de siste årene. 
- Vi skulle blant annet ha et veldig stort barne- og ungdomsprogram. 

Gabrielsen virker ikke helt pigg.
- Det er første gang på tjue år at noe slikt som dette skjer. Det føles virkelig helt merkelig.

- Hva skjer framover?
- Det er vanskelig planlegge når horisonten forandrer seg fra uke til uke. Jeg tror vi bare må ta sommerferie, ha litt is i magen og sette oss ned til høsten for å finne ut hvordan lage en festival med rammene som måtte være da og forhåpentligvis kunne se fram i tid. Kanskje er alt over om ett år, men hvem vet?

- Har dere tanker om tema?
- Vi har masse tanker, men må vite eksakt hva som går og hva som ikke går. Myndighetene har vært tålmodige og forståelsesfulle, men dette kan ikke gjenta seg. Støtten fra kulturrådet, fylkeskommunen og kommunen er utbetalt og allerede brukt opp, den tabben kan vi ikke gjøre igjen, det er punkt én.

- Har produsenter og artister fått noe igjen for jobben de har gjort?
- Vi har gjort en avtale med alle sammen slik at de får bittelitt kompensasjon hos oss og så må de søke sine respektive land og EU om videre kompensasjon. Det er hardt for dem. De som lever av å turnere sliter nå da krana er skrudd helt igjen for dem. Det gjelder ikke bare kunst- og kulturbransjen, men veldig mange andre som har det tungt nå. Det er bare å håpe at alle med oss kommer sterkere tilbake.

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.