Per-Roger Vikten (innfelt) deler tanker om fiskerinæringa. Foto: Gustav Fauskanger Pedersen/Privat.

Fiskernes muligheter i det nye året


Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Det uttrykker innsenderens mening. 

Vi skriver 2023 nå, og det nye året er startet. Fiskerne har også startet sin jobb med å sørge for råstoff til landanlegg langs kysten, som sendes ut til forbrukere som førsteklasses råvarer til middag og annen mat.

Men, det er «skjær i sjøen», og da tenker jeg ikke på fysiske hindringer beliggende i kursen til fartøyene, men mer psykiske hindringer…………….

Det store tema i media er fiskernes reaksjoner på myndighetenes «kamp mot kriminalitet» i fiskerinæringa. En «kamp» som etter mitt syn er bortkastet. Og med at den er bortkastet mener jeg at norske myndigheter, med Fiskeridirektoratet, politikere og regjering bruker feil våpen. De har gått seg fast i et spor der dataovervåking er det eneste saliggjørende for å hindre det de mener kommer inn under betegnelsen kriminalitet. Her skal det spores, og meldes inn avgang fra havn, tid for start av fisket, fangstestimat, og ankomst til leveringssted. Og stakkars den fiskeren som bommer på fangstestimatet, der skal da Fiskeridirektoratet vurdere, samt ilegge gebyrer og inndragning av hva det nå måtte være, og skulle «forbryteren» anke avgjørelsen, må han/hun sende anken til Fiskeridirektoratet, som for øvrig mener seg hevet over alt som måtte være av norske lover og menneskeretter, det viser flere saker opp gjennom de siste årene.

Det argumenteres sterkt fra Fiskeridirektoratets side at disse «inngrep» som gjøres i fiskerens hverdag er for å få et korrekt tall for uttak av de forskjellige bestander. 

Det store spørsmålet i så henseende må jo være om det er innmeldt fangst eller levert fangst som går til fratrekk på de forskjellige kvotene!

Når disiplene i Bergen ikke vil svare på dette spørsmålet argumenteres det med at slik sporing også vil være med på å dokumentere hvor fiskerne opererer, for å kunne bruke slik dokumentasjon som et argument i forbindelse med annen bruk av havområder. Personlig har jeg ikke tilgang til det sporings-systemet som disiplene i Bergen bruker, men jeg mener meg ganske så opplyst om hvor fiskeflåten opererer, og det er det mange i Norge som gjør.

Det er nemlig mange mennesker langs kysten som har installert appen Marine Traffic på telefon og nettbrett. Underlig at de oppegående disiplene i Bergen ikke kan bruke slikt ……………

For øvrig ser jeg ikke at en slik dokumentasjon om hvor fiskerne opererer har noen hensikt, da Fiskeridirektoratet, og for så vidt andre myndigheter, gjennom tillatelse til annen bruk av slike områder ikke bryr seg om det !

Fiskerne er ikke mot sterk kontroll av ressursuttak, men slik systemet blir benyttet av disiplene i Bergen provoseres det frem sterke reaksjoner fra fiskernes side. Å forlange at fiskerne skal vite nesten på kiloet hvor mye de har av de forskjellige fiskeslag i fangsten for å unngå gebyr og inndragning er ikke et verktøy for å få bukt med eventuell kriminalitet i næringen, det er et våpen for å få inn penger til statskassen, og hvor det da ender til slutt skal man la være usagt.

Jeg er såpass gammel at jeg har opplevd utøvelsen av fisket, og fisket som et herlig, fritt og samfunnsbyggende yrke, der jeg/ vi har vært med på å bygge opp kystsamfunn, en moderne fiskeflåte, og for så vidt også lønnsomme selskap med hovedkontor i Oslo-området. 

Det fiskerne opplever i hverdagen nå, er ikke gleden ved å finne fisk, og få en god fangst, men derimot et press for å estimere rett fangst, og at klokkeslett stemmer, samt at sentralen i Bergen har kvittert for meldingen, slik at alt er korrekt i henhold til et A4-samfunn i en bunkers langt unna fiskefelt og fiskevær.

Et A4-samfunn som IKKE evner å se, eller ta inn over seg, at Norge har en langstrakt kyst, og en topografi som ikke bestandig spiller på teknologiens side. Hvem kan rette opp armen og si at de aldri har opplevd at teknologien/internett har sviktet/dødd ut ?

Svaret er enkelt: INGEN !

Når fiskeriminister Skjæran forteller at han ikke har behov for å overstyre noen, må man spørre seg om hva en Fiskeriminister egentlig skal forvalte. Er det byråkratiets disipler eller norsk fiskerinæringen ?

Han sier videre at Norge er et «tillitssamfunn», men vil ikke gripe inn når en hel næring til fulle har sagt at de overhodet ikke lenger har tillitt til disiplene i Bergen, man kan bli målløs av mindre.

Videre sier han at man må «snakke med hverandre, ikke om hverandre». Det er nok riktig, men som fisker opplever jeg at Fiskeridirektoratet, i Bergen, ikke snakker med noen, de «snakker til fiskerne», og er overhodet ikke interessert i å komme til omforente løsninger alle vil være tjent med.

Stort sett alle forslag fiskerinæringen kommer med blir avvist i «bunkersen» i Bergen.

Det er heller ikke blitt noe bedre med den nye Fiskeridirektøren, han snakker heller ikke med fiskerne, han snakker fiskerne ned, etter mitt syn ganske så arrogant!

Har heller ikke registrert de store ord fra representantene på Stortinget, som faktisk skal være Norges lovgivende organ, har de kanskje innsett at «bunkersen» i Bergen er en stat i staten som de ikke kan gjøre noe med ?

Det virker som om det eneste de ytrer seg om er at fiskerinæringen snakker et «stammespråk» som politikerne ikke forstår. Da vil de ikke forstå språket, i dag er det faktisk slik at om du har interesse for noe, må du lære deg språket bruksanvisningen står på, så det er nok helst slik at de ikke bryr seg om fiskerinæringen, og utøverne i næringen.

Uansett, her har jeg fått blåst litt ut av meg, og vil uansett ønske alle fiskerne et godt år, med gode fangster og god inntekt, på tross av de utfordringer som kommer fortløpende, både høringer med kort høringsfrist og en evig kamp for å bli hørt av storsamfunnet og myndighetene.

 

Per-Roger Vikten