Karoline Jeanette Hansen deler sine erfaringer fra sitt år på Folkehøgskole. Foto: Privat

«Folkehøgskole» - et annet ord for hjem

Av Maja Borgvatn Karlsen
02.06.2018 08:00 - OPPDATERT 02.06.2018 11:00

Som ungdom, et det alltid ett spørsmål vi blir stilt utallige ganger. Nemlig, hva vi skal gjøre etter videregående?

Av Karoline Jeanette Hansen

Dette spørsmålet er for mange ikke alltid like lett å svare på. Noen av oss trenger kanskje mer tid på å finne ut av dette, ett form for friår med mening. Derfor er folkehøgskole den perfekte mellomtingen.

Etter 13 års skolegang, stod jeg igjen foran enda ett vanskelig valg. Skulle jeg velge å begynne rett på studiene, til tross for at jeg ikke hadde noen peiling på hva jeg ville studere. Eller skulle jeg ta meg ett friår, slik at jeg kunne få mer tid til å finne ut av det? I dagens samfunn, som riktig nok kalles «generasjon perfekt», står nemlig ungdommen foran flerfoldige avgjørelser og beslutninger som vi er nødt til å ta, enten det gjelder jobb og utdanning eller mer personlige avgjørelser som går inn på hver enkeltes ferdigheter og egenskaper.

Jeg hadde hørt mye positiv snakk om folkehøgskoler, og hvor fantastisk ett slikt år var. Etter mye om og men, bestemte jeg meg tilslutt for å pakke alt av personlige eiendeler for å starte ett år på Skogn Folkehøgskole i Trøndelag.

Jeg kan med hånda på hjertet si, at det har vært det absolutt beste året i hele mitt liv.

Ikke nok med at folkehøgskole er det perfekte alternativet til en ung voksen som ikke helt vet hva de vil gjøre etter flere år på skolebenken. Det er også et spennende år hvor du bestemmer helt selv hvilken type linje du vil fokusere på, enten det måtte være håndball, design, musikk, foto eller noe annet. Mulighetene er mange.  

Folkehøgskole kan helt ærlig lære deg så mye mer om livet og det å klare seg på egen hånd, enn det noen vanlig skoleår kan lære. På folkehøgskole møter man en hel gjeng av andre unge mennesker som er i akkurat samme situasjon som deg.

Der skaper man vennskapsbånd som varer livet ut.

Ikke bare kommer man tett innpå de andre elevene, man får også et helt annet forhold til lærerne enn det man gjør på for eksempel videregående. Her blir lærerne vennene dine, og vennene dine blir som en familie.

Dette er ett år som er fylt av opplevelser, utfordringer, nye erfaringer, vennskap og ikke minst minner for livet. I tillegg har ikke folkehøgskoler det overveldende presset med karakterer, prøver eller følelsen av at man må være best i klassen. Der er alle på lik linje. De fleste folkehøgskoler har også opp til én eller flere studieturer. Jeg som gikk linjen Foto din stil – Paris og USA, var så heldig å få studietur til både Paris og USA, og bare det burde være nok til å kunne friste ungdommen ut av redet til foreldrene og ut i verden.

Foto: Hector Hernandez Rosas

Til syvende og sist, er det å få ordet om folkehøgskole ut til alle og enhver, et viktig poeng. Folkehøgskole har så klart en viss prislapp på seg, men med tanke på at det dekker alt fra mat, soverom, utenlandsturer, eventuell utstyr osv. er det verdt hver eneste krone. Man kan lære ufattelig mye av et år som dette. Det å være omringet av så mange mennesker hver dag gir deg muligheten til å lære av hverandre.

Man vokser og blir selvstendig, og man vet at man har mennesker rundt seg som bryr seg.

Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å vurdere et år på folkehøgskole. Vi som unge sliter nok som det er med å passe inn, få toppkarakterer og høy utdanning. Men hva er så galt med å leve livet litt før alt dette?

 

 

 

 

 

 

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.