Kronikk av Frode Sund, administrerende direktør i NHO Sjøfart

Fylkesrederi i ukjent farvann

Skrevet av Andre Bruun
26.06.2020 08:00 - OPPDATERT 26.06.2020 18:06

Fylkestinget i Nordland har vedtatt å opprette et aksjeselskap som skal eie ferjer og hurtigbåter. Vedtak om anbudsmodell for ferje og hurtigbåt bygger på et tynt faktagrunnlag og manglende kunnskap om rederienes rolle i utvikling av bærekraftige transportløsninger. Fylkestinget tar nå beslutninger som påvirker både fylkesøkonomi og næringsutvikling i tiår framover. Da burde man ta seg tid til å lytte til de som har erfaring både med å utvikle og drifte båter.

Av Frode Sund, administrerende direktør i NHO Sjøfart.

 

Det er innført en anbudsmodell der fylket utvikler og bygger båtene, for så å sette ut driftskontrakter på anbud. Det betyr i praksis at rederiene bare skal konkurrere på to kriterier: kostnader til mannskap og til vedlikehold. Hvis antall tilbydere på driftskontrakter er målet, vil en slik modell kunne bidra til flere tilbud. I prinsippet kan nesten enhver kjellerbedrift levere anbud på driftskontrakter. Det er tilstrekkelig å dokumentere rederierfaring, stille en bankgaranti og sette opp et sikkerhetsstyringssystem. Mannskap til båtene følger automatisk med kontrakten, så det behøver nye aktører ikke å tenke på.

Denne bransjen har hatt tariffavtaler med sjømannsorganisasjonene i over 100 år, med ordnede arbeidsforhold og lavt konfliktnivå. Det fylket egentlig sier når de vil ha nye aktører for å matche de etablerte rederiene, er at de ønsker seg leverandører som kan konkurrere på lønn. De ansatte har en viss beskyttelse gjennom reglene om virksomhetsoverdragelse også etter den nye anbudsmodellen, men nye aktører uten tariffavtale kan legge seg på lavere nivå for å vinne anbud. Det er en konsekvens av regelverk og tariffsystem, ikke noe fylkestinget kan vedta seg bort fra.

Den raske innfasingen av miljøferjer i andre deler av landet hadde ikke vært mulig dersom det enkelte fylke skulle sette seg ned og utvikle nye fartøyer, fremdriftssystemer og infrastruktur på land – for så å sette ut driftskontrakter slik Nordland legger opp til. Den største svakheten med anbudsmodellen er at fylket mister rederienes totale kompetanse på nettopp det å drive rederi. Kompetansen er basert på driftserfaring, der rederiene hittil selv har båret risikoen for at det de utvikler og bestiller fungerer slik at passasjerene får transporttjenestene de har krav på. Fylket derimot, blir avhengig av et kobbel av konsulenter i alle ledd – der ingen har eierskap til helheten. Det kan bli en dyrekjøpt erfaring for innbyggerne i Nordland.

De maritime næringene i Norge er verdensledende på mange områder – nå også på miljøvennlige passasjerfartøyer. I utredningen "Et kunnskapsbasert Norge", ledet av professor Torgeir Reve, heter det: «Det som har skapt norsk maritim næring er en unik kombinasjon av dyktige sjøfolk, risikovillige redere, teknologisk avanserte skip og skipsutstyr, og en forbløffende innovasjonsevne». Siden dette utsagnet i 2012, har rederiene som Nordland nå vil rydde av banen, utviklet og tatt i bruk verdens første batteriferje. 80 batteriferjer er på plass eller under bestilling sammen med ladesystemer på land. Neste år kommer den første hydrogenferja. Rederiene som har gjort denne jobben kan utvikle og drifte framtidens transportløsninger både bedre og billigere enn fylkeskommunens byråkrater. Nordland bør ta los før det er for sent.

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.