- Hele Broadway er en turistfelle, uten tvil

Av Benjamin Einarsen
16.09.2018 09:00 - OPPDATERT 17.09.2018 12:05

REISEBREV: Musiker og rektor, Ole Gunnar Søstrand, besøkte i sommer countrymusikkens fødeland. Her følger andre av i alt tre deler av hans reisebrev derifra.

Les første del av reisebrevet her.

Dagen etter var det vanskelig å få til å sove etter kl. 07.00, så det var bare å pakke i bilen, få i seg frokost, og sette kursen mot Nashville. Fremdeles med GPSen innstilt på å unngå Interstate Highways ble Nashville satt som mål.

Det må vel sies at det som skulle vært en tur på nokså nøyaktig 1000 kilometer nå nærmet seg 1000 miles, altså 600 kilometer mer enn nødvendig. Det spilte egentlig liten rolle, det var nok av tid, og noe av målet var jo å oppleve små byer og steder. Turen var flott!

Skiltjungel og dyreliv

Tanken krevde riktig nok 25$ til for å bli full, men å kjøre nærmere 1600 kilometer for rundt 500 kroner må vel sies å være overkommelig. Rett som det var dukket det opp byer, og disse var nesten vanskelige å få øye på i mylderet av reklameskilt, trafikkskilt, trafikklys, informasjonsskilt, stolper og ledninger.

Dyrelivet var det heller ingenting å si på utenfor byene. Veien bugnet av roadkills, ofte av arter som sannsynligvis også hadde vært vanskelige å artsbestemme for en nordmann, før de ble truffet av en bil eller trailer.

Ved ett tilfelle (og foreløpig bare ett) oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var to biler som bare kom kjørende ut fra en sidevei, uten så mye som å se seg til siden! Tok meg selv i å riste på hodet av denne rystende uoppmerksomheten til selvopptatte amerikanere. Omtrent samtidig oppdaget jeg at jeg holdt på å kjøre på rødt lys. Jaja. Ingen er perfekte!

Honkey Tonks

Da Nashville nærmet seg, så ble det stadig flere filer å velge mellom, men valget ble også vanskeligere etter som at det med flere filer også dukket opp et større antall biler, men på grunn av en del reising på kart i løpet av våren, så var det forholdsvis enkelt å finne hotellet. GPSen ville bare vise veien inn til sentrum, noe jeg anså som uaktuelt.

Amerikanske hotellrom er romslige! Det er vel og bra, men temperaturen ute gjør det påkrevd at man har aircondition på rommet. Den kommer ofte med (u)lyder, og kan være litt vanskelige å forholde seg til når man skal sove.

Nettopp det var tanken. Å sove. Men vel framme var det på tide å komme seg ned til Broadway for å se litt på livet. På hver side av gaten ligger det såkalte Honkey Tonks, barer med livemusikk. Det var et svare leven!

Boosten som kom da jeg ble avkrevd ID kvelden før forsvant som dugg for solen. Kanskje det var like greit å bare gå ned gata uten å gå inn noe sted? Vinduene stod på vid vegg, og bandene som spilte stod slik at monitorlyden kom ut på gata. Det var utvilsomt mye bra musikk, og mange gode musikere.

Turistfelle

Etter som sulten tok overhånd måtte vi finne et sted som serverte litt mat, og oppe i 2. etasje i en bar som muligens er eid av Jason Aldean, så ble det klart at ikke alle band var like gode, ei heller alle musikere. Men lage liv, det kunne de alle sammen.

En taxitur fra hotellet og til Broadway kom på 30$, og returen hadde samme prislapp. To turer med taxi kostet altså det samme som en tur på 1600 kilometer med bil. Det skal tipses overalt, og helst 20%. Hele Broadway er en turistfelle, uten tvil, men med mye moro!

- En fantastik opplevelse!

Les også:

Etter å ha blitt flådd av taxinæringen tenkte jeg at det må vel finnes en app for dette? Det gjorde det! Uber. Egen app, og så enkelt. Det anbefales for alle som har tenkt seg hit. En Uber-bil ble bestilt i appen, den ankom etter 1 minutt, og kjørte oss raskt og smertefritt til The Country Music Hall of Fame Museum. En fantastisk opplevelse!

Det ble en reise i countrymusikkens historie, fra begynnelsen i slutten av 1920-årene, frem til slutten av -60tallet da Waylon, Willie, Johnny og Kris m/flere, tok avstand fra Nashvillesounden og gikk sine egne veier, og så videre frem til dagens countrymusikk. Elvis sin «gullcaddillac» er her, The Bandit sin svarte Trans AM er her. Hele historien er her. Vel verd et besøk.

Egen legitimasjons-lov

I løpet av dagen har jeg nok en gang blitt avkrevd legitimasjon for å få lov til å kjøpe drikke. Nok et par egobooster! Men jeg har jo lært at dersom noe er for godt til å være sant, så er det ofte det. Google fortalte meg sannheten. Tennessee har som en av de første statene i USA innført en lov som sier at alle som skal kjøpe øl må vise legitimasjon.

Dette skal gjøres for å hindre mindreårige fra å drikke alkohol, og gjelder bare for kjøp av øl i butikk, den gjelder ikke på barer og spisesteder, og den gjelder heller ikke dersom man kjøper vin eller sprit. Egoet mitt har blitt seg selv igjen.

Ulmet i magen

Maten her er forholdsvis ensformig. Det kan hende at den er ensformig fordi jeg stort sett bare bestiller kjent og kjært fra menyen. Uansett, grovbrød finnes ikke. Det fører til noen ubehagelige opplevelser innimellom. I går, etter et måltid som mest sannsynlig inneholdt friterte poteter og hvitt brød, så
bar det ut på gata igjen for å se litt på livet.

Ganske snart ble det klart for meg at jeg burde ha ventet litt med å forlate spisestedet. Det ulmet i magen, og ganglaget endret seg ganske snart fra å være lett og ledig, til å ligne mer på ganglaget til C-3PO i Star Wars-filmene. Google ham dersom du ikke vet hvem han er.

På alle restaurantdørene var det oppslag om «No public restrooms», og jeg kjente ganglaget bli mer og…. «stolpete»? Utenfor Hard Rock Cafe stod det en dame/ung jente som fungerte som innpisker. Jeg lot meg ikke be to ganger, men sjokket inn døra, og fulgte skiltene som viste hvor toalettene var. Fikk litt dårlig samvittighet da jeg gikk derfra uten å kjøpe noe, mest fordi den etasjen sannsynligvis må brennes ned og renoveres.

- Det var enormt! 

Kjøpesentre er ikke det jeg liker best. Likevel ble et kjøpesenter valgt for å slå i hjel dagen. Det passet seg slik siden det lå vegg i vegg med Grand Ole Opery, og vi hadde billetter til kveldens show, samt backstage pass til etter showet. Senteret kunne vel knapt kalles et senter da det var enormt!

Siden vi var litt sent ute, så hoppet vi over frokosten og gikk rett på lunsj. For å unngå alle hurtigmatkjedene, så ble Bavarian Bierhaus valgt ut som et egnet lunsjsted, og etter å ha studert menyen, så ble det friterte poteter, hamburger og hvitt brød. Men kaffen var god! Da maten og kaffen var fortært, så ble etablissementet forlatt, og da slo det meg at de sannsynligvis må brenne et rom her også.

Voks og CD

Madame Tussauds, avdeling Nashville er verdt et besøk! Voksdukkene er så livaktige at det nesten er skummelt. Et par av dem var plassert på en benk, og jeg måtte tilbringe noen minutter med å bare se på dem til jeg var sikker på at det faktisk ikke var levende mennesker som satt der.

Der inne var det også mulighet for å spille inn en sang og få den ut på cd, samt å få den publisert på nettet. Nok en artig opplevelse, men jeg unnlater her å oppgi URLen til nettstedet hvor sangen ble lagt ut. Dette av hensyn til venner, familie og eget rennomè.

En høydare

Et besøk på Grand Ole Opry anbefales. Hver kveld er det mange ulike artister på scenen, både unge og gamle. For min del var det å se Ricky Skaggs spille live en absolutt høydare. At han dukket opp i gangene backstage da vi var der, var ikke noe minus!

Sikkerheten står i høysetet på alle slike arrangementer. Det er ikke lov å ta med seg våpen inn på Grand Ole Opery, heller ikke om man bærer det skjult. Det finnes ganske mange steder som tillater nettopp å bære skjult våpen, bare man har bæretillatelse.

 

Til og med artistene som skal på scenen blir sjekket, de må gjennom metalldetektor, og de må vise ID slik at man er sikre på at de er den de utgir seg for å være. Årsaken til dette er etter sigende at Dolly Parton en gang meldte seg på en Dolly Parton-lookalikekonkurranse, og tapte.

Veldig polert

Willie Nelson-museet var flott, litt laidback og hjemmekoselig. Absolutt verd et besøk. The Nashville Palace ligger vegg i vegg. Litt lavmælt musikk som var trivelig å høre på, vennlige servitører som gjerne slo av en prat, og i det hele tatt en atmosfære som stod i stil med museet ved siden av.

Derfra gikk turen ned til General Jackson, som er en showbåt bygd som en gammel hjuldamper. Fin opplevelse, selv om maten var så som så, og musikken var veldig polert. Alle sangene skulle moduleres minst en gang. Mest moro var det når sangerne var ute blant bordene og en av dem stakk en mikrofon i ansiktet mitt slik at jeg fikk synge en strofe av «Sweet home Alabama». Det beste med turen var å få se Nashvilles waterfront fra orkesterplass.

Uber-sjåføren som kjørte tilbake til hotellet var en trivelig kar som egentlig var musiker, men som kjørte Uber for å spe på litt ekstra økonomisk. Han var ikke spesielt glad i Trump, og siden vi delte felles interesser der, og praten gikk livlig, så kjørte han forbi hotellet to ganger før han endelig traff innkjørselen. Trivelig kveld, men varmen slår meg ut. Det blir sikkert bedre i morgen.

To be continued...

 

 

 

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.