Scenografi, lyd,og lys er strålende. Det samme er dukkene og bruken av de. Intronauts lykkes i stor grad med å ta deg med inn i kroppen på fremtidsmennesket. Det gjenstår litt før de klarer å ta deg med inn i hodet på hovedpersonene: Foto: Emma Windsor

Inn i deg selv opplevelse

Av Marius B. Staveli
08.10.2018 13:38 - OPPDATERT 09.10.2018 20:01

Intronauts tar deg med på innsiden av kroppen, men det gjenstår litt arbeid før de klarer å ta deg med inn i hodet.

Teatergruppa Green Ginger lykkes med å ta publikum med inn i både fremtida og kroppen med sin jubileumsforestilling: Intronauts.


Det føles som om vi sitter bak kameraet i en datamaskin når hovedpersonen entrer scenen. Strålende scenografi og strålende lyd setter oss med en gang på plass i fremtiden.

Mens hovedpersonen strever med en tilsynelatende banal arbeidsoppgave, sørger en plagsom analkløe for å flytte oss inn i kroppen. Nok en gang ved hjelp av strålende scenografi og lyd.

For i denne fremtida er det å drive vedlikeholdsarbeid inne i andre mennesker en jobb. Med en liten ubåt, i åpenbart farlige omgivelser er det opp til vaktmesteren å sørge for at kroppen fungerer optimalt.

Vaktmesteren gjør i så måte en bedre jobb enn manusforfatterne, for i første tredjedel av forestillingen er stort sett monologene intetsigende og gjør ingenting for å bygge karakter hos hovedpersonene.

Det er først når vakmesteren får beskjeden «Jeg er trist hele tiden, kan du fikse hjernen min?», at det går opp for de i publikum at hovedpersonen er deprimert.
På samme vis er det lyd, lys og scenografi, heller enn vaktmesterens repetetive, intetsigende utbrudd som får oss til å kjenne på hvor tung, farlig og ensom jobben inne i kroppen er. Om Intronauts hadde klart å få oss med inn i hodene på hovedpersonene hadde stykket stått seg mye bedre.

De etiske problemstillingene ville kommet tydeligere frem, det samme ville den åpenbare kontrasten mellom en deprimert mann med god jobb og en ensom vaktmester som gjør alt hun blir bedt om.
Sett bort fra monologene i den første delen av stykket, er det bare småpirk å utsette på Intronauts.

Stykket er en fantastisk reise i scenekunst og fantasi. De kunne med fordel ha skrudd absurdmeteret opp til 11, uten at det hadde skadet stykket.

Intronauts anbefales til alle som kan engelsk, og som er glad i figurteater. De leverer en morsom og tankevekkende reise inn i kroppen. Forhåpentligvis vil de og klare å ta med fremtidig publikum inn i hodet på hovedpersonene. Gjør de det, blir stykket en garantert suksess.
Stykket ble anmeldt i forbindelse med premieren på figurteateret i Stamsund.

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.