Adele Eilertsen er kommunepsykolog i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Foto: Vestvågøy kommune.

Kommunepsykologenes råd

Skrevet av Kurt E. Kleppe-Holm
16.03.2020 15:27 - OPPDATERT 16.03.2020 15:41

Situasjonen vi nå befinner oss i, setter mange følelser i sving. Her kan du lese rådene som kommunepsykolog Adele Eilertsen (bildet) og Mari Cæsar gir til befolkningen.

Coronaviruset skaper nå en ny hverdag for de fleste av oss. På svært kort tid har vår
grunnleggende trygghetsfølelse blitt rokket ved og omstillingen, midlertidig endring og mangelen på kontroll oppleves for mange overveldende. En erkjennelse av alvoret i
situasjonen setter en «stuck» i oss alle- vi kjenner at det rører noe ved oss og vi
reagerer. Bekymringstanker kan raskt strømme på. Redsel, engstelse, usikkerhet og
en fornemmelse av en «ute av deg selv opplevelse» vil være gjenkjennbare
stressreaksjoner hos de fleste av oss nå.

Krisepsykolog Atle Dyregrov kommenterte i et innlegg publisert fredag på tv2.no - Vi kan leve med mye men at uvisshet og usikkerhet er vært vanskelig for oss å håndtere. Vi reagerer ulikt og håndterer belastninger forskjellig, noe annet er ikke å forvente; 

Det er normalt å reagere.
Det som blir viktig nå er å være seg selv og andre bevisst på at vi kommer til å
reagere. Noen av oss blir kanskje stille og ønsker å unngå, andre får ikke innhentet
nok detaljer om siste nytt. Noen blir sinte, andre triste, noen makter ikke tenke klart,
andre mobiliserer. Når alt stopper opp blir vi nødt å kjenne etter, og tåle å kjenne
etter, noe som kan være skremmende i seg selv.

Budskapet blir som følger; Vi bør nå forsøke å være rundbøyelige med hverandre og
utvise åpenhet omkring det som oppleves skremmende og usikkert. Vi må tørre å
anerkjenne egne og andres reaksjoner, vi må tørre å være der for hverandre.
Generalsekretær i rådet for psykisk helse, Tove Gundersen kommer med en viktig
oppfordring i sitt innlegg i dagsavisen 13.mars: Alle som føler på en ekstra uro bør
snakke med noen eller skrive med noen, og til alle som har kapasitet: ta i mot.

Isolasjon og ensomhet vil prege manges tilværelse fremover, og vi må forsøke å
hjelpe hverandre til redusere de faktorer som kan true vår psykiske helse ytterligere.
Det vil kunne kjennes frustrerende og tungt, spesielt for de av oss som allerede har
det vanskelig og er ekstra sårbare for økt belastning. Tiden tilsier at vi må lete frem
krefter vi ikke visste vi hadde, hos oss selv og hos hverandre. Tar tankene overhånd
bør vi forsøke å distrahere oss ved å gjøre helt vanlige ting som setter oss på andre
tanker. Det kan da være fint å forsøke å opprettholde vanlige rutiner, skape struktur
og sammenheng. Gi mer tid til de tingene du liker. Verdsett de små øyeblikkene, søk
friskluft og fysisk aktivitet, som vi vet gjør godt for vår fysiske og psykiske helse. Ha
oppmerksomheten rettet mot positive inntrykk som kontrast til det vonde. Finne
balanse.

Medmenneskelighet, omtanke, sosial dugnad er begreper som nå blir viktige å
etterleve. Mange vil kjenne på utilstrekkelighet i et ønske om å bidra. Det behøver
ikke å være de store tingene. Ta en telefon til bestemor, måk trappa til naboen,
mobiliser og sosialiser gjennom teknologiens muligheter. Den gode samtalen kan
fortsette og kanskje kan vi oppleve å finne mening i slike enkle, men virkningsfulle
gjerninger i en kaotisk og krevende unntakstilstand. 

Vi er nå satt på prøve og det vi trenger aller mest fremover er et omsorgsfullt og
støttende samfunn. Dugnadsånden vises allerede gjennom et rørende engasjement
blant enkeltmennesker, ildsjeler, virksomheter og organisasjoner. Det krever også at
vi respekterer alvoret og overholder helsedirektoratets retningslinjer og kraftfulle
grep. Samarbeid kan staves med to bokstaver- VI.

«Det finnes et lite ord som heter; håp, det skjønneste i menneskets språk»

- Sitat Kari Gløersen

Adele Eilertsen, kommunepsykolog Vestvågøy, Flakstad og Moskenes

Kjære foreldre/foresatte

Det er ingen foreldre eller barn som er uberørt i situasjonen med coronavirus. Vi reagerer forskjellig, og hver familie er i ulike situasjoner i forhold til hvor stor endring dette fører med seg i hverdagen. Foreldre skal bære både egen bekymring, i tillegg til barnas reaksjoner og mange spørsmål.

Mange lurer på hva og hvordan de skal snakke med barn og unge om coronavirus og om det som skjer rundt oss i samfunnet nå. Hvordan gjøre barn trygge i en utrygg situasjon? Når vi tar flyet går besetningen gjennom sikkerhetsrutinene. En av dem er: Ta på egen oksygenmaske først, hjelp deretter de ved siden av deg. For å roe ned barn må de voksne være rolige selv.

Noen råd til foreldre for å dempe egen bekymring og uro, oppsummert etter
kommunepsykolog i Lillesand kommune Jens Tennebø Jensenius:

Skaff deg oppdatert informasjon fra en pålitelig kilde, som helsenorge.no.
      Begrens tiden du følger nyheter om pandemien.
      Fyll hodet også med noe annet, noe du liker.
      Bruk kroppen, fysisk aktivitet demper uro og gir bedre søvn.
      Gjør noe for andre: hjelp med praktiske ting eller roe andre ned. Å ikke bringe
         smitten videre til andre er en god hjelp.
      Behold døgnrytmen: stå opp og spis til vanlige tider, rutiner skaper trygghet til               alle i familien.

Barna reagerer forskjellig. Noen normale reaksjoner kan være vondter i kroppen, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse, behov for mer kontakt og trygghet. Noen barn snakker lett om bekymringene sine, andre gjør det ikke.

«Barna trenger voksen ryddehjelp slik at misforståelser kan ryddes bort, og slik at de kan forstå det som skjer» formidler Atle Dyregov & Magne Raundalen i veilederen om hvordan de voksne kan snakke med barn og coronavirus. De beskriver at det er viktig at foreldrene tar initiativet til å snakke med barn, spør hva de har fått med seg, lytter til barn, gir fakta på en måte som passer barnas alder og ikke er skremmende. Videre råder de foreldre å være tilgjengelig for barnet. Gi informasjon om hva de voksne gjør og hva barnet kan gjøre selv, som å ikke skremme andre barn og ikke bringe smitte videre til andre. Det er krevende å få hverdagen begrenset og oppleve ulike grader av isolasjon fra andre samtidig når man er tett på sine. «Brakkesyke» kan ta mange former når familien er tett på hverandre over tid. Både det som er godt og det som er utfordrende kan forsterkes.

Kanskje det viktigste vi kan gjøre nå er å være der for hverandre, tilby hjelp til andre på de måtene som er mulige nå. Om du bor i Vestvågøy kommune og er bekymret for deg selv eller barnet ditt, ta kontakt på telefon med Leknes Helsestasjon.

          Mari Caesar, Kommunepsykolog barn og unge, Vestvågøy kommune

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.