Turen avsluttes alltid på restaurant Maren Anna på Sørvågen.

Lofoten best fra sykkelsetet

Skrevet av Christer Pedersen
21.07.2019 07:30

Til tross for tett trafikk langs E10 så er sykling den beste metoden å komme under huden på det magiske øyriket Lofoten.

Vi blir flere og flere – gjestene som har valgt bort bil eller buss for å komme oss rundt på øyene i Lofoten – og isteden foretrekker å bruke muskelkraft for å komme fra A til Å. Sykkelentusiaster fra både inn- og utland samles langs veiene helt fra Fiskebøl i nord til spissen av Moskenesøya i sør.

Og det er en trend som ser ut til å fortsette. Ifølge statistikk fra reiselivsmyndighetene så er økningen i antall sykkelturister som besøker Lofoten i kraftig økning hvert år – og det har vært slik lenge.

Det er ikke så rart.

Vi må få med oss Å.

Alle vi syklister er enige om at Lofoten er stedet å være på om man vil oppleve storslått og magnifikk natur, kjenne hav- og tanglukt, besøke både små og store tettsteder og vær, samt møte trivelige folk som byr på seg selv.

På campingplasser, i rorbuer, på hotell og vandrerhjem, og – ikke minst – på restauranter, kafeer og puber – møtes vi og utveksler tips, ideer og erfaringer om hvor man kan dra, hva man kan oppleve og hvordan man best kommer seg dit.

Selv begynte jeg å sykle til Lofoten for cirka 15 år siden. Da var vi ikke så mange som i dag, og tilbudene til sykkelturistene var ellers skrale. Det lokale reiselivet hadde så å si ikke fått opp øynene for oss der vi kom tråkkende med oppakning. Fokuset var i mye større grad knyttet til de tradisjonelle bussturistene og dem som kjørende på mc, i bil eller bobil på egen hånd. Dår vi kom på to hjul for egen maskin ble vi nok sett på som litt sære.

I dag er situasjonen en helt annen. I dag blir vi hilst velkommen med åpne armer, og sykkelturister oppfyller på mange måter ønskene til både reiselivsbedriftene og myndighetene i Lofoten. (Og ikke minst til en befolkning som nok har kjent på en god del turisme-slitasje). Vi belaster ikke miljøet, sliter ikke på veiene, og vi «oversvømmer» ikke de mest populære destinasjonene.

Jeg tror også at reiselivet i Lofoten har oppdaget at det er nokså ressurssterke turister det er snakk om. Vi er – oftest – opptatt av helse, mosjon, friluftsaktiviteter – og tar gjerne i bruk både tjeneste- og aktivitetstilbudene langs veien. Vi vil også gjerne spise og drikke godt. (At vi kun har to-tre pakkvesker til oppbevaring gjør også at vi ikke kommer rækandes med bagasjen full av hermetikk. Vi legger altså igjen penger i regionen).

Måkene har tatt sommerferie i Nusfjord.

Fordelen med Lofoten som sykkeldestinasjon er at det er et kompakt område å komme seg rundt på. Fra Fiskebøl til Å er det ikke mer cirka 20 mil selv om du velger bakveiene til målet. Det sykler du lett på tre-fire dager selv om du tar det med ro underveis.

En annen ting som gjør Lofoten til et egnet sykkelmål er at det er lettråkket. Selv om øyriket samtidig er et fjellrike, så er det svært få skikkelige motbakker. Veiene går i all hovedsak langs sjøen og høydeforskjellene er små slik at også utrente syklister mestrer syklingen uten problemer.

Og en tredje ting – for å knyte an til utviklingen i reiselivet i regionen – det er korte avstander mellom servicetilbudene. Rorbuer, campingplasser, restauranter og kafeer, turistdestinasjoner og aktivitetstilbud – alt sammen ligger tett som perler på ei snor. Der man før i tiden holdt på å sulte i hjel mellom spisestedene kan du nå spise både forrett, hovedrett og dessert på forskjellige steder innenfor en times tid.

Hva er utfordrende med å sykle i Lofoten? Trafikken. Trafikken. Trafikken. Det er ikke til å stikke under stol at turistboomen i Lofoten gjør det mindre attraktivt å ferdes som myk trafikant langs veiene. Det er ikke kult å bli sneiet av bobiler, campingvogner, turbusser eller utålmodige leiebilsjåfører. Mange sykkelentusiaster har derfor begynt å vegre seg mot å dra til Lofoten under juli og august – sompelthen fordi man opplever det som en smule farlig.

Selv har jeg imidlertid oppdaget at det finnes godt om alternative veier fra sør til nord der trafikken er langt mer håndterbar. På Austvågøya velger jeg alltid strekningen mellom Fiskebøl og Sørpollen via Straumnes og Laukvika. Det er en fantastisk flott tur i tillegg, der campingplassen på Sandsletta er et naturlig stoppested.

Bacalaoen denne gangen ble inntatt på Ramberg Gjestegård.

På Gimsøya velger jeg alltid å sykle motsols rundt Hov – da får jeg i tillegg Lofotens kanskje flotteste utsikt over uthavet.

På Vestvågøy skyr jeg E10 så langt det lar seg gjøre, og dropper turen nordover etter brua over Klakk. E10 er såpass hardt trafikkert her at jeg bevisst velger bort den flotte runden rundt Kvalnes, det magiske Eggum og Lofotr-museet på Borge. Jeg sykler heller over Valberg, Stamsund, Sennesvika ned mot Ballstad. Derfra tar jeg sykkelferga over til Nusfjord og slipper på så vis også den ekle tunnelen under Nappstraumen.

Du kommer dog ikke unna E10 når du kommer ned til Flakstadøy, men her har samtidig trafikken blitt en god del redusert. Det er ikke like mange som velger å komme seg helt til Å av alle som kjører bil til Lofoten, så trafikktettheten er mye lavere. Men også her nede finnes det alternative småveier, og en av dem går forbi Flakstad kirke.

Den siste perlen i kjedet – Moskenesøya – er min favorittøy. Her ligger fiskeværene tett-i-tett, og her sykler du som i et postkort (bokstavelig talt). Hamnøya, Sakrisøya, Reine, Moskenes, Sørvågen og Tind – hvert av værene skulle fortjene en egen reportasje. For en tromsøværing er det som å komme til en annen verdensdel – eller i hvert fall et annet land.

I telt på Moskenes Camping.

Husene er vakrere enn hjemme, havet er blåere, grønnfargen i fjellsidene er skarpere og lufta er klarere – og du oppdager at du nesten får nakkesleng av alt du ser rundt deg.

Du slipper også å sykle langs E10 i lange strekninger, det at veivesenet holder gammelveien åpen for syklister er en genistrek. Dog begynner det å være på tide med litt fersk asfalt enkelte steder – spesielt strekningen fra Reine til Moskenes begynner å påminne om en jungel enkelte steder.

Christer Pedersen, journalist i avisa iTromsø – og ivrig tursyklist

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.