Øistein Waage Johansen heier på torsken, han vil holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.

Øistein ser ikke lenger verden via mobilen

Av Redaksjonen
25.09.2018 15:17 - OPPDATERT 27.09.2018 09:48

INNFLØTTA: Da Øistein Waage Johansen ødela telefonen sin, sluttet han å se verden gjennom mobilkameraet. Hell i uhell, sier vesterålingen som flyttet til Lofoten på grunn av kjærligheten.

Navn: Øistein Waage Johansen 
Alder: 37 
Bor: Valberg 
Jobb: Akupunktør og massør ved Optimal Kiropraktorklinikk på Leknes. 
Utdanning: Bachelor i akupunktur og medisin mellomfag ved Norges Helsehøyskole, Oslo.  
Familie: Samboer 
 
1.  Når flyttet du til Lofoten?  
 
Jeg flyttet til Valberg i juli.  
 
2.  Hvor bodde du før?  
 
Gisløy i Vesterålen 
 
3.  Hva fikk deg til å flytte hit?  
 
Kjærligheten. Og så er det jo nesten like fint som Vesterålen, så det går an å bo her også.  
 
4.  Hva er det beste med å bo i Lofoten?  
 
Naturen, selvfølgelig. Folkeslaget kommer på en god andreplass. 
 
5.  Hva er annerledes her i forhold til der du kom fra?  
 
Fint lite. Det går mye ut på det samme. Folk i Lofoten vil sikkert si at naturen er mer spektakulær her, på samme måte som folk i Vesterålen skryter av det samme. Både natur og folk er like fantastiske begge steder. Lofoten er mer populær og mer besøkt av turister, på godt og vondt. I Vesterålen opplevde jeg aldri å tråkke i folks avføring når jeg gikk på tur. Potetene våre på Valberg blir større og bedre enn naboens på Gisløy.  
 
6.  Hva engasjerer deg? Lokalt, lite eller stort.  
 
Nei til oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg har tatovert en torsk på armen som en aldri så liten protest mot dette. 
 
7.  Hvor har din nåværende kommune størst utviklingspotensial?  
 
Jeg synes det er fint om kommunen lar være å se på utkantbygdene (som for eksempel Valberg) som et utviklingsområde for hyttetomter for folk i sentrale strøk og heller satser på tilflytting av unge folk til disse stedene. Feriehus som står tomme det meste av året er døden for en liten bygd. Hvem ønsker vel å bo i en spøkelsesbygd? Kommunen må skjønne at vi som bor i slike områder gjør det fordi vi vil ha åpent landskap rundt oss. Vi ønsker ikke å få utsikten forurenset av hytter helt ned i vannkanten. Jeg og min samboer trekker gjennomsnittsalderen veldig ned på Valberg og blir tatt godt imot. Her er det plass til mange fler.  
 
8.  Hva er din drøm for fremtiden?  
 
Jeg bodde mange år i Oslo og innså i seneste laget hvor stressende det var for en person som egentlig bare lengtet hjem til fred og ro ved hav og fjell. Jeg flyttet hjem i 2016 og merker fremdeles hvordan den hektiske livsstilen henger fast i meg. En dag skal jeg bli flink å ikke være hektisk. Da skal jeg også hente fram de kreative sidene mine som ikke har fått fritt spillerom på lenge. Jeg jobbet som keramiker før jeg begynte å studere akupunktur. Det klør i fingrene mine etter å få startet opp verkstedet mitt igjen og bli grisete på hendene.  
 
9.  Hvor er du om fem år?  
 
Da bor jeg fremdeles på Valberg, jobber akkurat passe mye på klinikken og koser meg på keramikkverkstedet jeg har bygget hjemme. Ikke så veldig forskjellig fra i dag. Livet er bra.  
 
10. Hva  gleder du deg til?  
 
Høst- og vinterstormer, lyset i mørketida, nordlyset, morgenhimmelen i januar, skreisesongen i Henningsværstraumen. 
 
11. Hvilken person beundrer du?  
 
Et meget kjært nytt bekjentskap og vennskap er Grethe Winther-Svendsen som jobber som keramiker i Svolvær. Noen mennesker møter man på akkurat rett tid i livet. Jeg har i mange år savnet å lage keramikk, men hverken funnet tid eller ro til dette midt i flytting til Nord-Norge og etablering av klinikk. Det Grethe klarer å skape av en klump leire er manifestasjonen på alt jeg elsker ved dette magiske stedet vi bor på. Hun klarer å uttrykke alt det vakre jeg suger til meg som en svamp når jeg til stadighet lar meg forbløffe av det dramatiske og stadig skiftende været og landskapet vi har rundt oss. Hver gang jeg prater med Grethe blir jeg minnet på hva det er som betyr noe for meg her i livet. Hvor enkelt det er å finne roen i seg selv bare man fokuserer på den fantastiske naturen rundt oss. Jeg kjenner at skuldrene synker på plass og alt unødig tankesurr viker plass for sinnsro og skapertrang.  
 
12. Hva gjør du på fritiden din?  
 
Nyter godt av naturen rundt oss. Foretrekker turer på fjellet med bikkja enten til fots eller på ski. I sommer har det vært mye arbeid med hage og kjøkkenhage samt geitekillinger som nå er slaktet. Bærsesongen har vært fin og nå ser jeg fram mot skreisesongen. Da skal vi ut og sveive juksahjulet. Badesesongen startet 1. nyttårsdag og er ennå ikke over.  
 
13. Favorittmat og drikke?  
 
Jeg ble en gang spurt hva jeg ville valgt om jeg skulle få servert mitt siste måltid. Da svarte jeg boknafisk uten å mukke. Noe av det fineste med å bo her må være å kunne både fiske og preparere sin egen boknafisk.  
 
Drikke? Mange tenker at siden jeg er akupunktør drikker jeg bare grønn te. Joda, hvis jeg får servert Lofot-teen til Tove på Aalan gård er det lite som smaker bedre. Den er helt fantastisk. Men dagen kan ikke starte uten kruttsterk kaffe, og skal jeg kose meg på kvelden er en god barbera-vin aldri feil.  
 
14. Favorittbok?  
 
En trilogi. "Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe. Lite har vemmet meg mer, men den er et mesterverk.  
 
15. Favorittmusikk?  
 
Den finner jeg sjelden på noen hit-liste. Det kommer helt an på humøret. Det kan være like nydelig med «Eg veit i Himmerik ei borg» som «Night Fever» med Bee Gees. Når den deilige mørketida kommer hører jeg gjerne "Nordnorsk julesalme" med Trygve Hoff eller hva som helst med Kari Bremnes. Jeg har sunget mye i kor og i min ungdom spilte jeg waldhorn i Lofoten og Vesterålen orkesterforening. Det har gitt meg mange sterke musikkopplevelser som har satt spor.  
 
16. Favorittfilm?  
 
"Hable con Ella" av Pedro Almodóvar 
 
17. Favorittmedium?  
 
Å snakke med munnen, fra levra, mens man ser hverandre i øynene. Vi blir stadig mer distrahert med alle våre tekniske duppedingser og glemmer å være til stede i oss selv sammen med de vi har rundt oss. I fjor knuste jeg min telefon som hadde et godt kamera jeg brukte hele tiden. Da måtte jeg ta i bruk min eldre telefon som ikke var like god å ta bilder med. Det gjorde at jeg raskt mistet interessen for å ta bilder av naturopplevelser og heller gikk tilbake til å se med øynene og ta innover meg det jeg hadde rundt meg. Hell i uhell.  
 
18. Favoritt-app?  
 
Jeg har slettet facebook-appen og synes det er en stor befrielse. Jeg lot meg lenge bli mer og mer avhengig av telefonen og alle de praktiske løsningene den hadde. Men det blir skremmende fort en avhengighet der man til stadighet må sjekke om det har skjedd noe nytt, om noen har likt bildene dine eller om noen trenger din oppmerksomhet. Det er utrolig distraherende og stressende og man ender opp med å aldri koble av i hodet. Man lever bare i topplokket og glemmer å kjenne etter hvordan det står til i resten av kroppen. Jeg vil helst ha færrest mulig apper. Jeg har blitt skrekkelig dårlig til å svare på meldinger. Og det er helt greit.  
 
19. Fortell om ditt favorittreisemål:  
 
Rago nasjonalpark mellom Fauske og svenskegrensa. Det er et utrolig fascinerende og variert landskap der du tydelig ser spor etter isens vandring. Du kan gå i hengebro over Nord-Europas høyeste fossefall og bade i heksegryter på høyfjellet. Og du kan være helt alene langt fra folk.  
 
20: Motto?  
 
Alt ordner seg til slutt. Er det ikke i orden, er det ennå ikke slutt.  

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.