Foto: Billy Jacobsen

"Skuddpremie - et gufs fra fortiden"

Av Maja Borgvatn Karlsen
16.04.2018 09:36 - OPPDATERT 16.04.2018 09:45

Lokallagsleder Johan Sirnes reagerer på forslag om skuddpremie på kråkefugl for å få et mer jaktbart vilt for jegere.

Flere kommuner har opprettet skuddpremier på arter med naturlig tilhørighet i norsk fauna. Målet med skuddpremieordningen er å skyte flest mulig av enkelte arter, uten tanke på en helhetlig naturforvaltning. NOF ønsker å endre skuddpremieordningen. Når arter gjør skade på næringsvirksomhet, skal skadefellingsforskriften brukes, melder Ornitologisk Forening Lofoten.
-
I årevis jaktet vi på falk, hauk og ørn her i landet, og artene ble beskattet så hardt at de nesten ble utryddet. Fiskeørner, havørner, storlommer, smålommer og otere ble også tidligere sett på som «skadedyr». 44 321 otere og 166 675 små- og storlommer ble det betalt offentlige statlige skuddpremier for bare i årene 1900-1932! I ettertid har vi fanget og skutt rev, laksand, siland, mår, kråker og røyskatt, og vi har betalt ut millioner av kroner i skuddpremier for disse rovdyra. Alt dette er gjort med ett mål for øye, vi skal ha mer småvilt tilbake i skogen slik at norske jegere får en god jakt. Skuddpremieordninger er ikke noe som virker for å få opp lave bestander av ryper og småvilt, ei heller er det ønskelig dersom vi skal ha en økosystembasert forvaltning, forklarer Sirnes i meldingen.

-Gjennom skaper vi holdninger, og lovverket skal gjenspeile kunnskap. Når det å avlive storskarv, laksand, mår, røyskatt eller nøtteskrike gjøres til en god gjerning som skal premieres, er dette uttrykk for et så negativt og destruktivt natursyn at det er utrolig at skuddpremieordningen har overlevd så lenge som den har gjort. Når disse artene rett og slett betraktes som arter man skal bekjempe, er det en oppfatning som raskt vil feste seg hos nye generasjoner.

- Vi har i dag tilstrekkelig kunnskap om hvordan naturen henger sammen til å ikke lenger kategorisere artene som «nyttige» eller «unyttige». Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle naturlig forekommende arter har en plass i økosystemet. Å innføre skuddpremier på predatorer på et generelt grunnlag er en for enkel løsning på ofte komplekse problemstillinger.

Bestanden av kråke og ravn er stabil

- Flere av artene det tidligere var skuddpremie på, har hatt kraftige bestandsnedganger og er nå fredet. Hubroen er et eksempel på en slik art. Før ble det gitt penger til utryddelse av hubro – i dag brukes det store ressurser for å bevare de få som er igjen. Når det gjelder kråkefugler som kråke og ravn, som også er populære «skuddpremiearter», er bestandene i Norge stabile, og ikke i vekst som mange tror.

Kråkefugler har viktige funksjoner i naturen som renovasjonsvesen, og som regulatorer av det øvrige naturmangfoldet. Bestandene av de fleste av kråkefuglene er stabile. Likevel hører man stadig at antallet er «for stort».

- Dette gjelder i særdeleshet artene kråke og ravn. Påstandene kommer gjerne på tider av året da disse fuglene flyr i flokk, altså utenom hekketiden. Om sommeren opptrer kråkene parvis, i revirer der tettheten er tilpasset næringstilgangen.

Årsakene til at kråkefugler som kaie og kråke opptrer i flokk er at flokken gir beskyttelse. En rekke fuglearter benytter seg av denne løsningen.

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.