Stian Bruvoll kommer med sine toppturtips.

Til topps i Lofotfjellene

Skrevet av Thomas Rud
24.02.2019 12:00 - OPPDATERT 25.02.2019 13:07

Toppturer på telemark eller randoneeski i Lofoten blir stadig mer populære blant skientusiaster. Likevel kreves både kunnskap og skiferdigheter for å komme trygt både opp og ned.

Stian Bruvoll fra Bøstad er under utdanning for å bli tindevegleder. Dette er den høyeste utdannelsen man kan ta innenfor guiding i bratt, alpint terreng, og det tar mellom tre og fem år. For å komme inn på utdannelsen må man ha drevet med klatring, isklatring, breferdsel og alpin skikjøring i ti år. Utdannelsen gjør at han kan jobbe som tindevegleder over hele verden.  Han trekker frem seks ulike turer i Lofoten av varierende vanskelighetsgrad. 

Rødrevheia (Haveren)
Kjør til Limstrandkrysset. Kort tur opp til en rygg som leder videre opp til Haveren. Fin utsikt, relativt bratt opp mot ryggen, skredterreng. Rødrevheia er en stor bolleformasjon som ofte holder på en del snø fordi bollen ofte er skjermet for vind. Flott skikjøring med nydelig utsikt mot Hopen som for øvrig også er en kort, fin topptur.

Ryten (543moh) 
En enkel, men også flott tur på Moskenes. Et godt valg etter snøfall eller mye vær da snøskredfaren gjerne er stor ellers i Lofoten. Her kan man holde seg unna skredterreng, kjøre en lang, flott flanke og nyte utsikten til Kvalvika. Som oftest trekker folk østover etter snøfall. Hvis du er lur, så drar du heller vestover.

Stornappstinden (740moh)
En moderat til utfordrende tur som krever litt erfaring og evne til å finne trygg vei opp. Er man lite kjent kan det være fint å leie en guide. Her må man vurdere skredfaren i det siste bratte henget før toppen. Hvis forholdene er trygge, så er dette kanskje den flotteste skituren på Flakstadøya.

Hellostinden (573moh) 
En topp som sjeldent blir besøkt. Den kan gjøres som randoskitur eller fjellskitur. Enkleste vei opp og ned kan gjøres uten å være i skredterreng ved å følge ryggen opp fra Mørkdalsvannet. Det finnes brattere alternativer til nedkjøringen som innebærer at man må inn i skredterreng. Vær obs på terrengfellene.

Sydalsfjellet (736moh) 
En superklassiker på Austvågøya. Her kan man ved å følge slakeste vei opp unngå skredterreng. Vil man ha en luftigere tur, så kan man traversere opp ryggen til Svarttinden. Utsikten er fantastisk og nedkjøringen er på store, slake flanker med havet rett foran seg hele veien ned. Hold god avstand til skikjørers høyre. Her går det loddrette stup utfor kanten. Turen burde ikke gjøres i dårlig sikt.

Rundfjellet (803moh) 
Kanskje det beste skifjellet i Lofoten med skikjøring i alle himmelretninger. Både bratt og moderat skikjøring finner man her. Det kreves kunnskap og erfaring i å bedømme skredfaren siden man flere plasser er nødt til å bevege seg i skredterreng. Fantastisk utsikt fra Kabelvåg til Higravstinden.

Tips til turen
Bruvoll trekker frem at man alltid må ha med seg spade, søkestang og en skredsender/mottaker og finne ut hvordan dette fungerer. 

Det er også lurt å ha med en vindsekk som både kan fungere som ly, og som båre hvis behovet for å frakte skadde skulle melde seg. En vindsekk kan også pakke inn en skadd person. Sportstape for å hindre gnagsår er også lurt. 

– Det er også viktig å huske kompass for å navigere og måle  hvor bratt det er. 

Han sier at man kan bruke terrenget for å finne den tryggeste veien opp, og påpeker at fjellryggen ikke alltid er trygg. 

 – Her kan snødekket være tynt, og er det bratt nok kan det gjøre det lettere å påvirke svake lag som kan utløse skred. Se etter formasjoner der snødekket har støtte, gjerne bolleformasjoner. Unngå kulformasjoner eller heng der det stikker ut stener. Det kan tyde på at det er bratt og/eller tynt snødekke, sier Bruvoll. 

Debatt
Avisa Lofoten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.